Kristiansunder bidrar til FNs klimarapport

Professor Anders Hammer Strømman ved NTNU.

Professor Anders Hammer Strømman ved NTNU. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

FN sitt klimapanel skal publisere sin sjette hovedrapport i 2021 og 2022. Dette blir klimarapporten som kommer til å legge grunnlaget for internasjonal klimapolitikk.

Over 700 eksperter fra 90 land skal bidra til klimarapporten. Blant dem er kristiansunderen Anders Hammer Strømman, som er professor og forsker ved NTNU. Han og 18 andre fagfolk fra Norge skal bidra til klimarapporten.

Strømman blir hovedforfatter og medansvarlig for kapittel 10 i rapporten, som handler om transport. Ifølge nettstedet gemini.no, som dekker NTNU og SINTEF, skal kapittelet beskrive alternativer som finnes for å endre transportsystemene regionalt og globalt, både til luft, til vanns og på land, og hvordan dette kan bidra til å begrense klimaendringene.

Klimarapporten skal gi faktagrunnlaget basert på dagens vitenskapelige kunnskap for at politikerne kan fatte beslutninger.

– Vi er i en verden der det blir stadig mer vanskelig å skille fakta fra fiksjon, eller «alternative fakta», hvis du vil, sier professor Strømman til gemini.no.

Han mener det er avgjørende at politikere og beslutningstakere får riktig kunnskapsgrunnlag, slik at man kan lykkes med å begrense klimaendringene.

Strømman publiserer vitenskapelig litteratur om miljøpåvirkninger fra fossil brensel, hydrogen, brenselceller, elektriske kjøretøy og biodrivstoff. I 2011 ble han tildelt Robert A. Laudise medalje fra International Society for Industrial Ecology.

FNs klimapanel er en organisasjon som jobber med å samle vitenskapelig grunnlag for å forstå klimaendringene, og hvilke potensielle effekter det har for mennesker, miljø og samfunn. 195 land deltar i klimapanelet.

Også med fra Norge er Trude Storelvmo, førsteamanuensis i meteorologi og oseanografi ved Universitetet i Oslo. Hun skal koordinere og lede arbeidet med kapittelet om jordens energibalanse, ifølge Miljødirektoratet.

– Dette blir veldig spennende og veldig krevende. Vi skal gjennomgå flere hundre vitenskapelige publikasjoner bare til dette ene kapittelet og oppsummere status for kunnskapen. Formålet er å gi beslutningstakere over hele verden et best mulig vitenskapelig grunnlag for å forstå klimaendringene og potensielle effekter for mennesker, miljø og samfunn, sier Trude Storelvmo på Miljødirektoratet sine hjemmesider.

Artikkeltags