Hytteeier nektes å bygge nytt: – Han viser gjentakende mangel på forståelse av plan- og bygningsloven, samt respekt for kommunen

Hyttebyggeren eier hytta midt på bildet. Den fikk han lov å bygge hvis det ble lagt torvtak. Nå viser det seg at takkonstruksjonen ikke er dimensjonert for å bære et torvtak. Nå har han søkt om tillatelse til å stå som selvbygger av ei enda større hytte på tomta som skimtes opp til høyre. Da fikk han avslag. Kommunen mener han viser gjentakende mangel på forståelse av plan- og bygningsloven, samt respekt for kommunen som myndighetsorgan.

Hyttebyggeren eier hytta midt på bildet. Den fikk han lov å bygge hvis det ble lagt torvtak. Nå viser det seg at takkonstruksjonen ikke er dimensjonert for å bære et torvtak. Nå har han søkt om tillatelse til å stå som selvbygger av ei enda større hytte på tomta som skimtes opp til høyre. Da fikk han avslag. Kommunen mener han viser gjentakende mangel på forståelse av plan- og bygningsloven, samt respekt for kommunen som myndighetsorgan. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

En hytteeier i Tingvoll har begått så mange krumspring, og brutt lover, regler og tidsfrister at kommunen nekter å godta ham som selvbygger når han nå vil bygge enda ei hytte.

DEL

Tingvoll kommunes saksbehandler, Dag Tore Suul, skriver rett ut i det administrative vedtaket at de ut fra de erfaringer de har med søkeren anser at han ikke oppfyller kravene til selvbyggeransvar.

Dette utdypes med at han etter kommunens vurdering ikke kan sannsynliggjøre at tiltaket vil bli utført i samsvar med plan- og bygningsloven.

– Vedkommende viser en gjentakende mangel på forståelse av loven med tilhørende forskrifter, samt respekt for kommunen som myndighetsorgan i plan- og byggesaker, står det å lese svart på hvitt i avslaget som Suul har ført i pennen.

For stort for tomta

Avslaget kommer dels også som en følge av at den nye hytta etter kommunens syn ikke tilfredsstiller plan- og bygningslovens krav til visuelle kvaliteter.

I tillegg vil bebygd areal på den aktuelle tomta bli på 351 kvadratmeter, noe som er klart mer enn utnyttelsesgraden på 25 prosent fastsatt i planbestemmelser for hytteområdet.

Tomta på 1.278 kvadratmeter, tillater et maksimalt bebygd areal på 320 kvadratmeter. Det er heller ikke søkt om dispensasjon.

Derimot har det vært snakk om grensejustering og fradeling av areal slik at tomta blir større. Men ingen slik søknad er mottatt, og kommunen mener de ikke kan forutsette at dette går i orden før et vedtak er fattet.

Søkeren skulle egentlig betalt vel 20.000 kroner i saksbehandlingsgebyr til kommunen, men slipper med halv sats etter kommunens regelverk siden søknaden endte med avslag.

Står uten ferdigattest

Hytteeieren hadde søkt om å få stå ansvarlig som prosjekterende og utførende for grunnarbeider, bygningsarbeider og tekniske installasjoner. Han er tysk og har bred erfaring innen bygg og anlegg, og har eget firma i Tyskland, ifølge hans fullmektig og medhjelper i Tingvoll. Han har for øvrig nylig trukket seg fra denne oppgaven uten at årsak er oppgitt.

I avslagsbrevet får den ivrige hyttebygger også en påminnelse om at det ennå ikke er gitt ferdigattest for hytta han har oppført på nabotomta. Dette er en sak som har versert siden 2010 med en masse korrespondanse, pålegg og frister som ikke er blitt holdt.

I avslaget og i et særskilt vedlegg til saken som refereres i Tingvoll formannskap tirsdag, listes det opp en lang rekke forhold knyttet til denne hytta og eiendommen. Blant annet nevnes det som formodentlig er å oppfatte som de verste tilfellene, og vedlegget inneholder enda flere.

Eksempelvis går det i avslaget på at den 217 kvadratmeter store hytta i stor grad var ferdig oppsatt før han søkte kommunen om igangsettingstillatelse, at plasseringen av bygget ikke var i tråd med tillatelsen og at pålegg om stopp i byggearbeidet ikke ble etterkommet.

Striden står bl.a. om torvtak på den halvsirkelformede hytta. Problemet er at det nå er avdekket at takkonstruksjonen er for svak til å tåle vekten av et slikt tak. Etter åtte år har hyttebyggeren ennå ikke fått ferdigattest.

Striden står bl.a. om torvtak på den halvsirkelformede hytta. Problemet er at det nå er avdekket at takkonstruksjonen er for svak til å tåle vekten av et slikt tak. Etter åtte år har hyttebyggeren ennå ikke fått ferdigattest.

Avslørende byggetilsyn

Tilsyn kommunen gjennomførte på eiendommen, avdekket at en søknadspliktig grillhytte var oppført i grenselinjen uten forutgående søknad. Videre at det var montert en søknadspliktig 12 meter lang rampe ut i sjøen uten forutgående søknad.

To naust på eiendommen var heller ikke oppført i tråd med tillatelsen fra kommunen og bygningsmessige arbeider måtte rettes uten at vi her skal gi nærmere detaljer av plassmessige hensyn.

Vedkommende fikk i 2012 også en toårig midlertidig tillatelse til å sette opp en lagerhall mens den første hytta ble bygd. Lagerhallen er ennå ikke fjernet, tross gjentatte krav fra kommunen.

Siste sprell når det gjelder dette bygget, er for øvrig først en henvendelse til kommunen om å få lagerhallen omgjort til anneks og deretter til uthus. Det har også vært snakk om å få la den stå som lagerhall mens hytte nummer to blir bygget. Den får han i alle fall ikke føre opp som selvbygger etter avslaget som nå er kommet.

Den største blemmen

Den største blemmen er trolig at dagens hytte skulle oppføres med torvtak, blant annet for å gå mer i ett med terrenget og ikke bli så prangende fra sjøsiden.

Det har nå – etter mye om og men og et utall brev og pålegg om uavhengig kontroll og varsler om dagmulkt – vist seg at takkonstruksjonen ikke er dimensjonert for å bære et torvtak. Men det oppfyller kravet til snølast på våre kanter av landet.

Hytteeieren søkte blant annet om utsettelse til våren 2014 med å anlegge torvtak. I senere disputt med kommunen har han endret forklaring og hevder ideen om torv- eller gresstak kom først etter at hytta var oppført.

Fikk enda et avslag

Kommunen holder på sitt og mener å kunne dokumentere at dette har vært en forutsetning helt siden de mottok byggesøknaden i 2010.

I en separat sak som altså ikke handler om å bli godkjent som selvbygger, men om å slippe kravet om torvtak, ble det på nytt avslag. I denne saken får han også halvert gebyret fra 2.798 kroner til 1.399 kroner.

I det som virker som et forsøk fra kommunens side på å komme hytteeieren litt i møte, er det antydet at de kan være villige til å vurdere en annen type grønt tak, eksempelvis sedumtak, hvis han søker om dette. Dette er en lettere type grønt tak basert på vannsamlende planter, blant annet norsk bergknapp.

Gordisk knute

Kommunen har stilet korrespondansen til JAK Arkitekter i Aure. Firmaet understreker overfor Tidens Krav at deres rolle i saken er begrenset til at de er engasjert av hyttebyggeren for å søke rammetillatelse. De konstaterer at denne står i stampe.

– Når det gjelder eksisterende hytte ser vi i korrespondansen at det kreves grønt tak selv om dette ikke er hjemlet krav i reguleringsbestemmelsene, skriver Jan Arve Kvisvik i JAK Arkitekter i en epost til TK.

Han skriver videre at hyttebyggeren har sagt seg villig til å legge et sedumtak på grunn av tvang og at kommunen på grunn av denne aksepten er villig til å gi midlertidig brukstillatelse, samtidig som man gjør oppmerksom på at taket da ikke vil holde for den økte egenvekten på taket.

– En gordisk knute med andre ord, skriver Kvisvik.

Han mener en ferdigattest på gammelhytta ikke vil bli oppnåelig før taket er ombygd til å tåle den økte vekten eller at hyttebyggeren får juridisk hjelp som avdekker hvorvidt kommunen kan utøve denne makten.

Firmaet har videreformidlet Tidens Krav ønske om en kommentar til kunden i Tyskland. Han har så langt ikke respondert.

Artikkeltags