"Svenskehandelen må ned"

Av
Artikkelen er over 17 år gammel

Svenskehandelen må ned. Prisene på "svenskevarene" ned. Da kan bøndene igjen begynne å selge mer kjøtt og melk - og dermed tjene mer.

DEL
Rundt 230 bønder og landbruksfolk fra store deler av Nordmøre og Romsdal hadde funnet veien til Eidshallen mandag kveld for å høre hva landbruksminister Bjarne Håkon Hansen hadde å si.

- Veldig bra oppmøte, sier Rolf Sneen, leder i Eide Bondelag. Sammen med Eide Arbeiderparti kunne han konstatere full uttelling.

Arnfinn Lien fra Eide Bondelag redegjorde for den lokale landbrukshistorien. Blant annet for de mange gårdene som har utnyttet hele sitt areal, og dermed ikke har anledning til å utvide mer.

Internasjonalt
Deretter slapp man landbruksministeren løs.

- Vår landbrukspolitikk er sterkt preget av internasjonale avtaler; WTO. Dette er faktisk et av de viktigste forholdene i norsk landbrukspolitikk. Forhandlingen starter i Geneve 2. februar og tar sikkert flere år. Vi har store land mot vår politikk, men vi har også samarbeidspartnere, sa Bjarne Håkon Hansen.

- Det er en stor politisk debatt i Norge om hvor mye overføringer vi skal ha. De vil ligge på rundt 12 milliarder i en tid framover. Men det er ikke alle politiske partier som vil ha dette. Frp vil senke overføringene fra 12,5 milliarder til 7,4 milliarder. Samt bruke en milliard av dette til å betale ut alle bøndene som går konkurs. De vil avvikle kvoteordninger for melk, alle frakttilskuddsordninger og annet. Det vil gi en rasering, mente landbruksministeren.

- Jeg tror vi har en formidabel oppgave foran oss, både internasjonalt og nasjonalt, mente han.
Landbrukspolitikken i Norge er ikke bare melk og kjøtt.

Hva skal vi bruke den til?
- Hva skal vi bruke landbrukspolitikken til? Til bare å produsere norsk mat til norske forbrukere? Med sterkt importvern og det hele? Eller slippe løs det hele? Konsesjoner, import og så videre. I så fall blir det ingen produsenter igjen i Møre og Romsdal, sa ministeren. Politikken brukes også til kulturlandskap, miljø og distriktspolitikk. Alt dette via overføringene. Vi vet hvor mye i overføringer vi får. Hvordan bruke dette fornuftig? - spurte landbruksministeren.

Markedet er også med på å bestemme hvor mye bøndene skal ha i lommeboka.

- Norsk mat er billig. Sett i forhold til hva for eksempel svenskene bruker på mat i forhold til lønna, er norsk mat billigere. Men noen som bor ved grensen, kjører inn i Sverige for å bruke enda mindre av husholdningsbudsjettet til mat. Alt denne trafikken gjør at markedet i Norge blir mindre. Og dermed med kvotene ned og bøndene vil ha større overføringer. Men hva med å senke prisen på koteletter, ribbe, flesk, kylling og de andre få varene som man dras over grensen for å kjøpe? Man får solgt flere varer, og sluttsummen blir en større inntjening i et større marked, enn om folket reiser til Sverige for å handle, mener regjeringens landbruksmann. Han vil ha med butikk-kjedene i Norge på denne delen.

Artikkeltags