- Jeg tenkte at det ikke er i dag det skal skje. Så prøvde jeg å svømme

Emil Koht-Tøfte (44) ble fredag tatt av et stort snøskred i Brandstadskaret i Sunndal. Han ble raskt funnet i god behold. Her viser han fram utstyret han mener er viktig å ha med seg på tur; spade, søkestang og skredsøker. Foto: Kjell Ove Holsbøvåg

Emil Koht-Tøfte (44) ble fredag tatt av et stort snøskred i Brandstadskaret i Sunndal. Han ble raskt funnet i god behold. Her viser han fram utstyret han mener er viktig å ha med seg på tur; spade, søkestang og skredsøker. Foto: Kjell Ove Holsbøvåg

Artikkelen er over 4 år gammel

Emil Koht-Tøfte hørte et drønn. Så «eksploderte» snøen rundt ham, og han ble dratt med av et digert skred.

DEL

Langfredag klokken 12.13 fikk politiet melding om at det hadde gått snøskred i Brandstadskaret i Øksendal i Sunndal.

De første meldingene gikk ut på at to personer var tatt av skredet. Litt senere kom det melding om at det kun var én person som var savnet.

Politiet var i ferd med å bygge opp et stort leteapparat. Røde Kors var varslet, og Sea King-helikopter var på vei.

Det ble aldri behov for den type bistand. Den savnede som ble tatt av skredet, Emil Koht-Tøfte (44) fra Sunndal, ble funnet i god behold av turfølget sitt.

- Det var nok litt mer enn bare flaks at det gikk så bra som det gjorde. Det var ikke flaks som var faktor bak at jeg hadde på meg skredsøker og at kompisen min kunne hjelpe meg, sier Koht-Tøfte til Tidens Krav to dager etter den dramatiske turen i Brandstadskaret.

Utstyr

44-åringen er en turvant mann. Han har alltid med seg spade, søkestang og skredsøker når han legger ut i fjellet.

Koht-Tøfte og turkompisen, Asbjørn Bonde Bakken, sjekket at skredsøkerne var påskrudd og at de kommuniserte sammen, før de startet på turen.

- Skredsøkeren sender radiosignaler og forteller at «her er jeg». Det fikk vi bruk for på fredag, kan du si.

Planen for Koht-Tøfte og Bakken var at de skulle ende opp på fjelltoppen Henriksbottennebba. Foran dem gikk syklist og randoneeutøveren Hildegunn Hovdenak.

- Vi fulgte stien hennes en stund, men fant etter hvert ut at det ikke var en sti som passet for oss. Hildegunn er mye bedre trent enn oss. Vi ville velge oss ut en trasé som ikke var like bratt, sier Koht-Tøfte.

Flatt lys og snø på alle kanter, gjorde terrenget uoversiktelig.

- Vi trodde vi skulle gå i slakt terreng i en stund, før vi kom til et høydedrag i dalen. Det viste seg å være feil.

Turkompisene visste at det var rasfare i området. De tok sine forholdsregler og sendte én mann først (for at ikke begge skulle bli tatt dersom det gikk skred).

Koht-Tøfte gikk først.

- Jeg kjente fort at terrenget ikke var slik vi hadde sett det for oss. Vi var allerede kommet inn i høydedraget da jeg begynte å gå, sier han.

Hørte drønn

Turkompisen hans Bakken ventet en stund før han vurderte om han skulle gå etter.

- Det var avgjørende for at det gikk så bra som det til slutt gjorde. Han rakk aldri å følge etter meg, sier Koht-Tøfte. Og fortsetter:

- Plutselig hørte jeg et drønn. Jeg rakk ikke å tenke så mye før snøen nærmest eksploderte rundt meg. Så ble jeg dratt med. Det tok bare sekunder fra jeg hørte drønnet til skredet tok meg. Det var en interessant opplevelse, sier han.

Skredet var mellom 150 og 200 meter bredt. Koht-Tøfte anslår at han ble dratt med rundt 100 meter nedover i dalen.

- Hva tenkte du?

- Jeg greide å tenke rasjonelt. Jeg tenkte at det ikke er i dag det skal skje. Og så prøvde jeg å svømme.

- Man nærmest flyter nedover. Jeg visste at det skal være lurt å gjøre svømmeøvelser med tanke på å prøve å komme seg så høyt opp i snømengden som mulig. Jeg følte ikke det gikk så bra, men jeg jobbet mye med hendene for å prøve å dra meg opp.

Det gjorde han lurt i. Koht-Tøfte ble begravd under én meter snø. Den ene hånden hans stakk så vidt opp av skredet.

Fulgte signalene fra skredsøkeren

Han lå under snøen i ti minutter før han ble funnet.

- Hvordan opplevdes de minuttene?

- Jeg tror det er veldig individuelt. Noen får panikk hvis en heis stopper, mens andre forholder seg helt rolig. Jeg syntes det var uproblematisk å ligge der. Jeg visste hva som hadde skjedd og hvorfor jeg lå der, sier Koht-Tøfte.

- Det gjorde det selvsagt litt enklere å ligge der i og med at jeg kjente at fingrene på den ene hånden var ute av snøen, og at jeg registrerte at det kom inn lys. Det hadde nok vært mye verre hvis jeg hadde følt at jeg lå begravd mye dypere og at jeg ikke hadde greid å røre på noe, sier han.

Asbjørn Bonde Bakken fulgte signalene fra skredsøkeren for å finne hvor Koht-Tøfte lå begravd. Han hadde også greid å rope ned Hildegunn Hovdenak for å hjelpe.

- De fant raskt området hvor jeg lå. Plutselig oppdaget Hildegunn en hånd som stakk opp av snøen, sier Koht-Tøfte.

Bakken gravde fram turkompisen sin.

- Jeg husker ikke nøyaktig hva vi sa til hverandre, men jeg husker at jeg så et fint smil på munnen til Asbjørn da han gravde fram ansiktet mitt. Det var utrolig godt å se hverandre igjen, sier Koht-Tøfte.

44-åringen kom fra den dramatiske hendelsen uten skader.

- Jeg var heldig. Kroppen er pigg. Lørdag var jeg på Oppdal og kjørte telemarkski, avrunder Emil Koht-Tøfte.

Artikkeltags