– St. Olav er en melkeku

Kristiansunds ordfører Per Kristian Øyen ber om et møte med statsråden om pasientlekkasjer på nordre og indre Nordmøre. Han påpeker at Helse Møre og Romsdal taper 200 millioner mer enn normalt på pasienter som behandles utenfor fylket, og mener det kan motvirkes med et sykehus i Krifast-området. Foto: Bjørn A. Hansen

Kristiansunds ordfører Per Kristian Øyen ber om et møte med statsråden om pasientlekkasjer på nordre og indre Nordmøre. Han påpeker at Helse Møre og Romsdal taper 200 millioner mer enn normalt på pasienter som behandles utenfor fylket, og mener det kan motvirkes med et sykehus i Krifast-området. Foto: Bjørn A. Hansen

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Et fellessykehus plassert i Krifast-området kan være løsningen på helseforetakets økonomiske problemer.

DEL

Det mener Kristiansunds-ordfører Per Kristian Øyen.

For andre år på rad strever Helse Møre og Romsdal tungt med den økonomiske bærekraften.

– Alle helseforetak «taper» penger på pasienter som må behandles på universitetssykehus. De siste tallene jeg kjenner, viser imidlertid at Helse Møre og Romsdal årlig taper 200 millioner mer enn andre. Det meste av denne pasientlekkasjen finner sted på nordre og Indre Nordmøre, der mange drar over grensen til Sør-Trøndelag. Ved å plassere et sykehus så langt nord som i Krifast-området kan denne lekkasjen stanses i framtida, påpeker Kristiansunds-ordføreren.

Vil møte statsråden

I dag drøfter ordførerne på indre og Nordre Nordmøre pasientlekkasjene i et møte med ledelsen i Helse Midt-Norge.

Øyen har på side sendt et brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie der han ber om et møte for å diskutere den samme problemstillingen.

– St. Olavs Hospital er blitt en melkeku. Jeg vil understreke så sterkt jeg kan: Ja, vi trenger og skal ha et godt universitetssykehus i vår region, men det må ikke få gå på bekostning av tilbudet i Møre og Romsdal. I dag melkes vi for altfor store pasientinntekter av St. Olavs, mener Øyen.

Ordføreren skjønner godt at det er mer praktisk for eksempelvis surnadalingene å dra til St. Olavs slik kommunikasjonene er i dag, men poengterer at både Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge er nødt til å se lokaliseringen av et nytt fellessykehus i lys av framtidens kommunikasjoner.

– Et nytt, stort sykehus i Krifast-området vil ligge i et geografisk og demografisk sentrum i nordfylket. Når også Halsafjord-forbindelsen er realisert, vil alle nå dit på maksimalt 90 minutter. Det vil gi akseptabel tilgjengelighet for alle, påpeker Øyen.

Bekymret for basen

I brevet til helseministeren finner han også grunn til å uttrykke bekymring for framtiden til helikopterbasen i Kristiansund hvis sykehuset plasseres forlangt sør.

– For beredskapen offshore gjelder en absolutt tretimersregel for å få pasienten til sykehus. Jeg har bedt Statoil om et klart svar på hva som vil måtte bli konsekvensen hvis sykehuset plasseres slik at denne tretimersregelen må brytes, sier Øyen.

Beredskapsapparat

Fra Helse Midt-Norge er problemstillingen hittil tilbakevist, ved at pasienter fra Norskehavet da kan flys til St. Olavs Hospital i stedet.

Det får Øyen til å spørre seg hvilken framtid en helikopterbase har som må fly alle pasientene til en annen by.

Et annet spørsmål er hvilke konsekvenser det får for oljeselskapenes beredskapsapparat for Norskehavet, som er bygd opp med utgangspunkt i Kristiansund. Det blir fort meningsløst med et pårørendesenter i Caroline hvis pasientene skal flys til Trondheim. Det blir like meningsløst å håndtere en krisesituasjon på politiets spesialutdannede operasjonssentral i Kristiansund, hvis alle som kan sitte på viktig informasjon flys til en annen by 20 mil unna.

Viktig for byen

– Helikopterbasen og -trafikken er vesentlig og viktig for Kvernberget. Jeg er alvorlig redd for at en feilplassering av sykehuset vil undergrave basen og hele den beredskapen som er bygd opp her. Det vil være alvorlig for Kristiansund, sier Øyen.

Artikkeltags