Språklig nøytralitet i Møre og Romsdal?

Artikkelen er over 12 år gammel

Nynorskfylke Møre og Romsdal skal vurdere språklig nøytralitet.

DEL

Det skjer etter at fylkestinget enstemmig ba om å få en sak om språkbruken i administrasjonen på bordet. I samme slengen vil politikerne ha forslag til nye retningslinjer for språkbruken. Dessuten vil fylkespolitikerne vurdere tiltak for å fremme god språkføring generelt.

Torkild Solli Haukaas (H), som hadde reist målsaken gjennom en interpellasjon, var synlig glad for støtten om språklig nøytralitet. Han trodde på mangfold og språklig valgfrihet, han hadde ingen tro på tvang.

- Dagens målbruk i fylket representerer en språklig urettferdighet og en grov forskjellsbehandling av målformene, sa Solli Haukaas.

Relevant

Møre og Romsdal er ett av tre fylker som har nynorsk som administrasjonsspråk. Av de resterende har to bokmål, og resten har erklært seg nøytrale.

23 kommuner har nynorsk, to har bokmål, og 13 har erklært seg nøytrale.

- Nynorsk er et krevende språk, og det er ingen hemmelighet at dyktige fagfolk sliter med omstillingen til nynorsk som administrasjonsspråk., sa fylkesordfører Jon Aasen i sitt svar til interpellanten.

- Det er viktig å holde fast på at vi tilsetter medarbeidere ut fra faglige kvalifikasjoner, og ikke språklige. Spørsmålet om språklig nøytralitet i administrasjonen er derfor et relevant spørsmål, mente Aasen.

Artikkeltags