NVE: Smøla lite egnet til vindkraft

Vindparken: Smøla Vindpark var Europas største vindkraftanlegg på land da det ble satt i drift, og har fram til 2017 vært Norges største med en årlig strømproduksjon på 355 GWH – noe som tilsvarer forbruket til 18.000 husstander. Nå mener NVE at kommunen ikke er egnet for vindkraft, noe ordføreren protesterer mot.

Vindparken: Smøla Vindpark var Europas største vindkraftanlegg på land da det ble satt i drift, og har fram til 2017 vært Norges største med en årlig strømproduksjon på 355 GWH – noe som tilsvarer forbruket til 18.000 husstander. Nå mener NVE at kommunen ikke er egnet for vindkraft, noe ordføreren protesterer mot.

Olje og energidepartementet skal lage en nasjonal ramme for vindkraft på land. Så langt i arbeidet mener NVE at Smøla er lite egnet til vindkraft. Dette protesterer ordfører Roger Osen på.

DEL

Det er Norges- vassdrags og energidirektorat (NVE) som i samarbeid med andre etater skal identifisere de mest egnede områdene for vindkraft på land. Områdene skal velges ut med utgangspunkt i vindressurser og nettkapasitet, og avstemmes mot andre viktige miljø- og samfunnshensyn.

Så langt i arbeidet er hele Smøla ekskludert. I arbeidet definerer NVE ekskluderingen i to kategorier; Harde og myke ekskluderinger.

Verneområdene som ble vedtatt i 2009 er i såkalte grunnlagskart definert i kategorien hard, mens resten av Smøla er definert som myk. Slik kommunen ser det, er det viktige fugleområder (IBA-områder) som inngår i det myke eksklusjonskriteriet for Smøla kommune sitt vedkommende. Dette skriver ordfører Roger Osen og kommunalsjef Birgit Iversen Eckhoff i et brev til NVE.

Verneområder

Videre skriver de at kommunen forholder seg til og er enige i at nasjonalparker, landskapsvernområder og andre verneområder etter naturmangfoldloven har et formelt vern, og at det derfor er uaktuelt å bygge vindkraftverk i disse områdene, og mener at viktige fugleområder ikke bør være et mykt eksklusjonskriterium og begrunner dette som følger:

«Smøla har 16 års erfaringer med vindproduksjon, og Smøla som fugleområde er grundig dokumentert gjennom omfattende fugleforskning i en årrekke. Dette gjør at Smøla har et svært godt erfaringsgrunnlag for å vurdere konsekvenser av vindkraftutbygging, mens det i ikke utbygde områder ikke finnes erfaringer for å vurdere konsekvenser av slik utbygging. For Smøla sin del er det slik at de negative konsekvensene i praksis har vært langt mindre enn det som ble vurdert og antatt ved tildelning av konsesjoner».

Smøla vindpark er bygget i to trinn. Byggetrinn 1 i 2001/2002 med 20 vindturbiner og byggetrinn 2 i 2004/2005 med 48 vindturbiner. Konsesjon er gitt av NVE i 2000 med utvidelse i 2002 og videreføring i 2017 fram til 2035. Fram til 2017 var Smøla vindpark Norges største vindpark.

Uakseptabel situasjon

«Smøla kommune hevder at eksklusjon fra grunnlagskartene i videre arbeid med nasjonal ramme for vindkraft på land, vil få svært negative utslag for videre utvikling av Smøla kommune som vindkraftkommune. I praksis kan dette medføre at potensielle utbyggere i framtiden sannsynligvis velger bort Smøla basert på grunnlagskart. Dette vil være en helt uakseptabel situasjon for Smøla kommune, basert på den positive holdningen som kommunen har hatt i forhold til førstegenerasjons-utbygging av vindkraft i Norge», skriver Osen til NVE.

Osen opplyser videre at kommunen følger saken tett og vil jobbe aktivt for å sikre at kommunen er med videre, også når det gjelder framtidig vindkraftproduksjon.

Skal jobbe aktivt

«Smøla vil for sin del jobbe aktivt for at Nasjonal ramme for vindkraft på land ikke skal hindre kommunen i å være en framtidig og viktig vindkraftkommune i Norge. Smøla kommune følger den videre utviklingen i saken tett, og vil også gjennom medlemskap i LNVK jobbe aktivt for å hindre at Smøla ekskluderes fra grunnlagskartene i videre arbeid med nasjonal ramme for vindkraft på land. Smøla kommune anmoder på det sterkeste om at kommunen tas med videre».

Saken kommer på formannskapets bord den 16. oktober.

Artikkeltags