Sametinget stanser snøkanoner

Til å få hætta av: Daglig leder Harald Bredesen i Surnadal Alpineiendom fortviler over nok en utsettelse for snøanlegget i Sæterlia. Til tross for at anleggsområdet ligger langt fra Trollheimen, forlanger Sametinget å få undersøke det for kulturminner først.

Til å få hætta av: Daglig leder Harald Bredesen i Surnadal Alpineiendom fortviler over nok en utsettelse for snøanlegget i Sæterlia. Til tross for at anleggsområdet ligger langt fra Trollheimen, forlanger Sametinget å få undersøke det for kulturminner først.

Artikkelen er over 6 år gammel

Det blir ikke laget kunstsnø i alpinbakken i Surnadal denne vinteren. Årsak: Sametinget må på befaring først.

DEL

Jepp, du leste riktig. Sametinget forlanger å få undersøke området for samiske kulturminner før spaden settes i jorda for det planlagte og lenge etterlengtede snøanlegget i Sæterlia.

Daglig leder Harald Bredesen i det kommunalt eide selskapet Surnadal Alpineiendom AS fortviler.

– Slik det ligger an nå kan de ikke komme på befaring før i august. Dermed går anleggssesongen fra oss.

– Kommer de nedover hele gjengen?

– Nei, nei, det er vel i høyden snakk om en mann eller to som skal gjøre undersøkelser, sier Bredesen.

Det er konsesjonsbehandlingen av det planlagte vannuttaket fra Sjøasætervatnet som har sendt snøkanon-søknaden på vandring helt til adresse Avjovárgeaidnu 50 i Karasjok. Surnadal kommune går nemlig inn i Trollheimen, der samene har drevet reindrift siden 1870-tallet, og en egen lov gir samiske kulturminner eldre enn 100 år eget vern. Det kan gjøre Sametinget til høringsinstans for utbygginger på Nordmøre.

– Det er bare det at Sjøasætervatnet ikke ligger i Trollheimen. Det ligger tvert i mot ganske nær sjøen, sørvest av Surnadalsøra. Og ingen av dem vi har vært i kontakt med lokalt, verken grunneiere eller historieintesserte, har noen som helst kunnskap om at samer har hatt tilhold i dette området, sier Bredesen.

Graving

En nærmere gransking av de mange dokumentene som saksbehandlingen har virvlet opp, setter TK på sporet av arkeolog Trond Eilev Linge i fylkeshusa i Molde. Han har vært fylkeskommunens fagsaksbehandler på saken. Etter litt graving kommer arkeologen opp med dokumentet som har utløst det hele:

– Det er et brev vi mottok fra en privatperson i 2003. I tillegg til å nevne en heller som bør undersøkes for mulige bosetninger, viser han til at han har opplysninger om at samer skal ha drevet med rein i dette området på 1800-tallet, opplyser Linge.

– Er dette en lokal person?

– Han er i hvert fall lokalkjent, og opplysningene er slik at vi har funnet det riktig å varsle Sametinget om mulige samiske kulturminner i dette området, mener Linge.

Toget gått

Sametinget har i brev til alpinselskapet varslet at de kommer på befaring, og at utbygger er pliktig til å dekke kostnadene forbundet med dette. Det understrekes at det ikke under noen omstendighet kan gjøres maskininngrep i det omsøkte området før det er befart og endelig uttalelse avgitt.

– 13-millioners investeringen i snøanlegg skulle holde Sæterlia åpen fra 1. desember til påske. Nå må vi bare avvente. NVE kan ikke saksbehandle konsesjonssøknaden før høringsinstansene har gitt sin uttalelse, beklager Bredesen.

Også en ferierende ordfører Mons Otnes er oppgitt.

– Dette taper vi en sesong på. Hvis en først skal gjøre slike undersøkelser, så skulle de i hvert fall vært utført så kjapt at det ikke forsinker utbyggingen, sier Otnes.

Artikkeltags