Slår alarm om elevers bruk av medisiner

Fraværsregelen gjør det enda vanskeligere for dem som ikke har det bra på skolen, mener seniorforsker Knut Røed

Fraværsregelen gjør det enda vanskeligere for dem som ikke har det bra på skolen, mener seniorforsker Knut Røed Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Flere elever bruker antidepressiva og antibiotika nå enn før fraværsgrensen kom i videregående skole.

DEL

Det viser en forskningsartikkel i tidsskriftet til Legeforeningen fra tidligere i år. Seniorforsker og økonom Knut Røed er svært bekymret for det han omtaler som «illevarslende bivirkninger» i kjølvannet av regjeringens omstridte fraværsgrense.

– Dette er urovekkende og et stort problem. Den økte medisinbruken illustrerer utfordringene med medikalisering. Vi har en tendens til å sykeliggjøre ganske normale utfordringer i livet, sier Røed til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Sterkere diagnosefokus

Artikkelen som Røed henviser til i et innlegg på nettstedet Agenda Magasin, konkluderer med at økningen i legebesøk og legemiddeluttak blant 16-18 åringer «med overveiende sannsynlighet skyldes de strenge kravene til dokumentasjon av skolefravær».

Bruken av allmennlegetjenester og uttak av reseptpliktige legemidler høsten 2016, da fraværsgrensen ble innført, ble sammenliknet med tilsvarende bruk i perioden 2013–15.

– Legebesøkene bidrar til et sterkere diagnosefokus blant ungdom, hevder Røed.

– Fraværsgrensen fokuserer på symptomer og for lite på årsakene til at elever i perioder er borte fra skolen. Jeg er ikke motstander av krav om tilstedeværelse, men dette er gjort på en firkantet måte. Tilstedeværelsen er blitt til et mål i seg selv framfor å bruke det som et virkemiddel for å lære, sier han.

Lese på egen hånd

Røed sier at skolefravær kan skyldes mange forhold som ikke har med en sykdomsdiagnose å gjøre. Det være seg mobbing, mistrivsel eller manglende utbytte av undervisningen.

– Det er åpenbart at mange elever ikke har det bra på skolen. De opplever både stress og press. Å få ugyldiggjort deler av utdanningen med relativt marginalt fravær gjør ikke dette noe bedre. Det kan føre til nedstemthet, utmattelse og lav selvrespekt, påpeker Røed.

Han synes regjeringens fraværsregel har et sterkt element av moralisme i seg.

– For de fleste er tilstedeværelse en fordel og en nødvendig betingelse. Men å være til stede hele tiden er ikke nødvendigvis det riktige for alle. Det kan finnes unntak. For noen kan lesing på egen hånd i perioder være selve nøkkelen til å fortsette på skolen, sier Røed.

Misliker anklagen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) stoler fullt og helt på at legene gjør jobben sin skikkelig.

– Det er i så fall en sterk anklage å antyde at legene, som er eksperter og har ansvaret for å skrive ut reseptene, gir for mye antibiotika og antidepressiva til elever. Det betyr at legene skriver ut strengt tatt mer enn det som er nødvendig, sier Isaksen (H) til ANB.

Han er uenig med Røed om at fraværsgrensen har gjort det vanskeligere for dem som allerede sliter på skolen.

– Det er ingenting som tyder på at flere stryker i fagene, og fraværet går mest ned blant elevene med høyest fravær. Vi tror også at skolene trapper opp arbeidet med nærvær og blir flinkere til å bistå med ekstrahjelp til dem som trenger det mest, sier Isaksen.

Fraværsregelen tar høyde for at fravær kan skyldes mange forhold som ikke har med en sykdomsdiagnose å gjøre.

– Det kan være mange grunner til å være borte, men alt bunner i en tanke om at det er en fordel for elever som sliter å være til stede for å forebygge langtidsfravær, poengterer Høyre-statsråden. (ANB)

FAKTA OM FRAVÆRSGRENSEN

  • Fraværsgrensen i videregående skole ble innført fra skoleåret 2016–17. Grensen innebærer at man ikke kan ha mer enn 10 prosent fravær i ett fag for å få karakter i faget. I spesielle tilfeller kan rektor bruke skjønn når det gjelder fravær opptil 15 prosent.
  • Fraværsgrensen gjelder udokumentert fravær, ikke fravær som skyldes dokumentert sykdom, organisasjonsarbeid, politiske verv osv. 
  • Endelige tall fra Utdanningsdirektoratet viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for dagsfraværet og 25 prosent for timefraværet, målt i median. 
  • Dagsfraværet til elevene som er mest borte fra skolen, har gått ned med 30 prosent. Denne elevgruppen utgjør 17.000 elever, eller 10 prosent av den totale elevmassen.
  • Kilde: NTB

Artikkeltags