Nordmøringen i nobelpris-teamet

LAB-HUMOR: Kristiansunderen Bjarte Bye Løfaldli (til høyre) sammen med nå nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser i omkledningsrommet til laben på NTNU. Foto: PRIVAT

LAB-HUMOR: Kristiansunderen Bjarte Bye Løfaldli (til høyre) sammen med nå nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser i omkledningsrommet til laben på NTNU. Foto: PRIVAT

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Bjarte Bye Løfaldli kunne feire tidenes første norske nobelpris i medisin.

DEL

Ekteparet May-Britt og Edvard Moser ble mandag tildelt årets nobelpris i medisin for sin hjerneforskning. Ekteparet får Nobelprisen for deres oppdagelser av celler som utgjør et slags «indre GPS» i hjernen som gjør det mulig å orientere seg i rommet. Deres arbeid har vist hvordan en avansert intellektuell prosess utføres av hjernes nerveceller, ifølge NTNU.

Alzheimer

- Dette er interessant i seg selv men spesielt interessant for forskning på Alzheimer. Der er nettopp en av kjennetegnene at personen mister stedssansen, sier rektor ved NTNU, Gunnar Bovim til VG.

Ekteparet deler prisen med John O'Keefe.

Bak forskningen står imidlertid et bredt team av forskere og assistenter ved Senter for nevrale nettverk ved Kavli-instituttet i Trondheim. Postdoktor Bjarte Bye Løfaldli (35), oppvokst i Rindal og Kristiansund, har som senioringeniør det tekniske ansvaret for NTNU-laben der den banebrytende forskingen har vært drevet. Som manager for en lab med 100 ansatte har han jobbet tett med prisvinnerne de siste to årene.

Helt ekstrent

- Ingen har landet her ennå. Dette er helt ekstremt. Vi visste at vi hadde to ufattelig flinke professorer her ved laben, men at det skulle bli en nobelpris i 2014 er ikke til å tro, sier en begeistret Løfaldli.

Han flyttet fra Rindal til Kristiansund som barn, og har sammen med samboeren fortsatt masse slekt og venner i byen som de besøker så ofte de kan.

- Kristiansund er byen i vårt hjerte, sier 35-åringen.

Hjerneforsker

Løfaldli har selv bakgrunn fra hjerneforskning med insekter som modelldyr, noe som har vært nyttig også for å forstå hvordan den menneskelige hjerne fungerer.

– Hjernecellene hos insekter og høyerestående dyr benytter stort sett de samme cellulære mekanismene. Hjulet har ikke blitt funnet opp på nytt og på nytt for hver art under evolusjonen. Derfor kan studier av for eksempel insekter og snegler gi oss viktig kunnskap om menneskehjernen til slutt, uttalte May-Britt Moser til NTNU- og Sintef-magasinet Gemini i 2009.

Samme år fikk Løfaldli sammen med fire andre publisert sin første forskningsartikkel på nattsvermerens hjerne. Han tok sin doktorgrad ved NTNU i 2012. Ved å benytte insektenes luktesystem som modell, forsøkte han å avdekke noen av de basale nevrale mekanismene som ligger til grunn for at luktesystemet kan diskriminere og gjenkjenne ulike dufter.

Siden har han deltatt i forskningsprogrammer på rotter som har ledet frem til funnene som nå har gitt ekteparet Moser Norges første nobelpris i medisin.

Bonus

- Så nå bærer det til Stockholm også med lab-manageren?

- Stockholm, nei, ha-ha, så langt har vi ikke rukket å tenke her. Det er mye som skal forberedes før vi kommer så langt. Nei, det får vi ta som en bonus, ler Løfaldli.

PS: En annen kristiansunder som deltok med liv og lyst i gårsdagens nobelprisfeiring, var Stig Arild Slørdahl, dekan ved Det medisinske fakultet NTNU.

Artikkeltags