Her har nordmøringer måttet føde

FØDESTED: Flere er født på Piren i Kristiansund.

FØDESTED: Flere er født på Piren i Kristiansund.

I Vinjeøra-krysset, ved E39 midt på Hemnkjølen, ved Imarsundbrua, på fergeleiene på Kanestrøm og Seivika, på Piren – ja, til og med ved Circle K på Viadukten i Kristiansund har nye nordmøringer kommet til verden.

DEL

Jordmor og fylkespolitiker Elisabeth Jørgenvåg (NML) er bekymret over tilstandene på Nordmøre. Risikoen for at slike fødsler inntreffer, øker med økende reiseavstand, viser forsking. 

– Jeg ser med gru på en situasjon der vi skal reise enda lengre hele året, med vær- og føreforholdene vinters tid. Jeg synes det er langt som det er i dag, sier Jørgenvåg.

– Jeg føler antallet transportfødsler er økende, og det kan godt være at det er en opphopning om sommeren når fødeavdelingen i Kristiansund har stengt. Det verste er risikoen for at man ikke har en kvalifisert fødselshjelper til stede når barnet kommer, sier jordmoren.

Trygghet for mot

– En kvalifisert fødselshjelper betyr erfaringsvis mye for mors følelse av trygghet. Det verste som kan skje i en uplanlagt fødsel er at hun blir redd og mister kontrollen, sier Jørgenvåg.

Etter forskrift skal det organiseres en følgetjeneste i kommuner der man har minst halvannen time til fødeinstitusjon, regnet fra kommunesenteret. På Nordmøre er det definert et slikt behov for fødende i kommunene Aure, Halsa, Smøla og Surnadal, men det vært jordmødre i beredskap bare i brøkdeler av tiden. Det vil bli noe bedre fra uke 50 i år, når to nye jordmødre går inn i vaktplanen, men fortsatt vil det være betydelige huller i beredskapen, sier den erfarne jordmoren.

På bakgrunn av TKs tall mener hun risikoen for uplanlagte fødsler på Nordmøre er for høy året gjennom, om man ikke skal gjøre den enda høyere med en permanent stenging i Kristiansund.

– Disse tallene må få betydning for den faglige vurderingen Helse Møre og Romsdal gjør når de nå anbefaler å samle fødetilbudet fra 2019, tre år før fellessykehuset etter planen skal stå ferdig, mener Jørgenvåg.Født på helsesenteretHun bor selv på Tustna. Senest i sommer ble hun oppringt utenfor vakt om å bistå et par fra Våg i Aure. Mor rakk aldri til Kristiansund sjukehus. Barnet ble født på en undersøkelsesbenk på helsesenteret på Tustna. Da TK omtalte saken, ble det i sosiale medier hevdet at Jørgenvåg overdrev tidsbruken til sykehusene i Kristiansund og Trondheim. Hun sukker.

– Å følge en fødende til sykehus er ikke som å kjøre et antall kilometer fra A til B etter fartsgrensen. Det blir alltid stopp underveis. Noe er i ferd med å skje som stadig må undersøkes, kontrolleres eller behandles, forklarer hun.

– Det er også lange avstander i Aure, og selv om vi avtaler å møtes på et sted på mellomveien, kan det være for sent. Senest i år har den skjedd at mødre har måttet føde på egen hånd i kommunen, sier Jørgenvåg.

I andre tilfeller har ferger ført til tidsnød. Ambulansen har måttet kjøre til side straks den har kommet av ferga på Kanestraum eller Seivika.

FØDESTED: Fergekaia på Kanestraum.

FØDESTED: Fergekaia på Kanestraum.

Vanskelig valg

– Fødende kan be om å bli innlagt tidligere, for å unngå å havne i en slik situasjon?– Ja, men for mange er det lettere sagt enn gjort i dag. Ikke vet man hvor lenge man må være der, og mange mødre har også ansvar for andre barn. Det er ikke så enkelt for alle å ta en avgjørelse på slikt. Da er det viktigere at de har noen de kan ringe når noe skjer, sier hun.

Som fylkespolitiker er hun skuffet over at fylket ikke vil prioritere beredskapsferge på Tømmervåg–Seivika om natta.– Det er ikke noe i at en beredskapsferge vil bli brukt av helseforetaket som et argument for å avvikle «Øyvakt». Ambulansebåten trengs uansett til alle andre medisinske hasteoppdrag der det ikke vil holde å dra med ferge, mener Jørgenvåg.

Les mer om saken her: Verste tall i landet under sommerstengninger

Artikkeltags