Skal forske på forgderistriden i Møre og Romsdal

«Møre og Romsdal er et kjent for å være et fogderifylke kjennetegnet av en rekke utfordrende konflikter», er bakgrunnen for et forskingsprosjekt som snart skal starte.

«Møre og Romsdal er et kjent for å være et fogderifylke kjennetegnet av en rekke utfordrende konflikter», er bakgrunnen for et forskingsprosjekt som snart skal starte. Foto:

Et forskningsprosjekt skal finne årsaken til striden mellom de tre fogderiene i Møre og Romsdal.

DEL

«Møre og Romsdal er et kjent for å være et fogderifylke kjennetegnet av en rekke utfordrende konflikter».

Forskningsprosjektet er støttet av Norsk kulturråd og er et fellesprosjekt mellom Romsdalsmuseet, Sunnmøre museum, Nordmøre museum, Ivar Aasen-tunet, stiftelsen Kulturkvartalet/Kunstmuseet Jugendstilsenteret og Kube.

«I dette prosjektet tek ein mål av seg til å utfordre relevansen av og problematisere i kva grad og på kva vis dei historiske skiljelinene og konfliktane, og dei potensielt førestilte fellesskapa og førestilte skiljelinene, er samtidsaktuelle faktorar i området også i dag og inn i framtida», heter det i en pressemelding sendt ut fra sammenslutningen.

Dette er et kontroverielt tema, noe de er klar over.

«Ved å lansere «Fogderifylket Møre og Romsdal» som forskingsfelt, vil musea moglegvis også trø inn på eit felt som dels kan opplevast som kontroversielt både politisk, i media og hjå publikum. Dette vil etter vår meining likevel berre auke relevansen av prosjektet, då eit auka kunnskapsgrunnlag om fenomenet, ikkje minst som samtidshistorie, er ei oppgåve som både kan vere med på å forklare skilnadane og potensielt gje eit auka kunnskapsgrunnlag som kan ha ein forsonande funksjon – sjølv om det siste ikkje i seg sjølv kan vere eit mål med forskingsprosjektet. Det vil i så høve vere viktig å vere bevisst på at historikaren, i dette tilfellet museumsforskarane, ikkje skal ha ei rolle som identitetsdannande regionbyggar som utgangspunkt i eit slikt prosjekt, men leggje vekt på forskingsetiske prinsipp og sannferdig framstilling – inkludert ei vurdering av eigne synsstader og posisjonar i prosjektet».

Prosjektet har fått 903.000 kroner fra kulturrådet, som skal brukes over tre år.

Artikkeltags