Gå til sidens hovedinnhold

Bedrifter i Møre og Romsdal har et udekket kompetansebehov

Artikkelen er over 3 år gammel

NHO: – Næringslivet trenger flere håndverkere og ingeniører

Norske bedrifter etterspør flere med yrkesfaglig kompetanse, særlig ingeniører og håndverkere. Men samtidig tar stadig færre yrkesfag på videregående. Dette kommer fram i det fjerde kompetansebarometeret fra Næringslivets Hovedorganisasjon.

– Det er bekymringsfullt, mener Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske.

Han viser til at det under Høyre- og Frp-regjeringen er blitt 3.000 færre elever på yrkesfag. Nedgangen er størst i fagene bygg og anlegg og teknikk og industriell produksjon, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

– Dette er nettopp to av de fagene der det vil bli største behov for flere arbeidstakere de neste fem årene. Dette viser at regjeringen har mislyktes med en viktig del av utdanningspolitikken for å fylle arbeidslivets kompetansebehov i årene framover, sier han til NTB.

Ifølge NHO-barometeret øker bedriftenes behov for utdannede håndverkere og ingeniører, mens etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft daler.

Høyeste av alle

Barometeret viser at det i Møre og Romsdal først og fremst er behov for fagarbeidere, personer med fagskolebakgrunn og ingeniører.

Når det gjelder yrkesfag er innenfor det Teknikk og industriell produksjon, bygg og anleggsteknikk og elektrofag at behovet er størst.

På ingeniørsiden er det maskiningeniør, elektroingeniør og byggingeniør som rangeres høyt, men det er også behov for ingeniører innen data og prosess.

Det er forskjeller mellom bransjer og bedriftsstørrelse. I en del bransjer er det også behov for kompetanse med bachelorgrad eller mastergrad.

Mer enn 50 % av bedriftene som er spurt melder om behov for ingeniører og tekniske fag i Møre og Romsdal. Det er høyest av alle fylkene.

Møre og Romsdal er også det fylket der bedriftene nå melder om et udekket kompetansebehov på mer enn 60 %. Dette kan tyde på at flere næringer er i vekst.

Roboter ingen trussel

Barometeret gir også signaler om at den teknologiske utviklingen ikke kommer til å føre til færre jobber i Norge i årene framover.

Ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå kan 900.000 jobber forsvinne de neste 20 årene som følge av at roboter inntar arbeidslivet. Men et flertall av bedriftene, 70 prosent, sier til NHO at digitalisering og automatisering ikke kommer til å endre behovet for ansatte.

– Det kan være et uttrykk for at de ikke ser for seg at arbeidsplasser vil forsvinne som følge av den teknologiske utviklingen, eller at nye arbeidsoppgaver vil oppstå når andre digitaliseres bort, sier seniorrådgiver Kristoffer Rørstad ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU).

Han advarer samtidig mot å tolke tallene for langt.

– Vi har ikke spurt direkte om dette. Men når vi spør bedriftene hva de ser for seg de neste fem årene, oppgir de et stadig økende behov for folk med kompetanse og utdanning, sier Rørstad.

Vil øke kvaliteten

To av tre bedrifter har allerede tatt i bruk en eller annen form for digitalisering og automatisering, eller planlegger å gjøre det.

– Her er det interessant å se på hvorfor de gjør dette. Økt kvalitet og konkurranse er den viktigste begrunnelsen. Å spare penger og kutte antall ansatte kommer lenger ned på lista, sier Rørstad.

Digitalisering og automatisering vil føre til at noen arbeidsplasser forsvinner, mens andre vil oppstå, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

– Det er veldig positivt at bedriftene svarer at en motivasjon for automatisering og digitalisering er å frigjøre arbeidskraft til å gjøre andre oppgaver i bedriften. Det kan love godt for innovasjonen, mener hun.

Få søkere

Samtidig viser barometeret at mange bedrifter sliter med å få tak i søkere med yrkesfaglig bakgrunn. Seks av ti bedrifter har utlyst en stilling det siste året.

– Når det gjelder yrkesfag, oppgir 40 prosent av bedriftene at de får svært få eller ingen kvalifiserte søkere, sier Rørstad.

Det er alvorlig, mener Skogen Lund.

– Vi er avhengig av et tettere samspill mellom utdanningssystemet og næringslivet. Dette blir mer og mer viktig når endringstakten i næringslivet øker, framholder hun.

Kommentarer til denne saken