Artsmangfold «e slåttatæja»

E SLÅTTATÆJA: Kjetil Husby var med på å slå Langbakksetra. En stund lå tåka ganske tykk, men så skinte sola igjen.

E SLÅTTATÆJA: Kjetil Husby var med på å slå Langbakksetra. En stund lå tåka ganske tykk, men så skinte sola igjen.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

God, gammeldags ljåslått sørger for at blomsterengene på setervoller kommer tilbake.

DEL

I 2011 slo Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Vollasetra i Sunndal. Da hadde ikke setervollen blitt slått siden 1956.

– Noen år før vi startet med dette, hadde vi varslet vernemyndighetene om at det tradisjonelle artsmangfoldet på setervollen var i ferd med å forsvinne. Så dukket det opp noen penger fra Fylkesmannen, og dermed var vi i gang, sier leder Øystein Folden i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal.

Dugnad

Sist helg var det klart for årets slåtte-dugnad på Vollasetra, ei seter som Kristiansund og Nordmøre Turistforening disponerer som selvbetjent turisthytte. Setra ligger i Trollheimen, opp lia før Gråura, og forbinder Trollheimen med Sunndalsfjella.

– Arealet vi slår, har økt år for år. Nå nærmer vi oss det arealet vi mener er fornuftig å holde åpent, sier Folden.

Helt fram til midten av 50-tallet var det ikke vanlig å bruke kunstgjødsel

– Det ble slått fra midten av juli og utover. På Vollasetra var det vanlig å slå etter 5. august. Det ga en flora hvor blomstene rakk å blomstre og sette frø. Slik fikk vi disse vakre blomsterengene, sier Folden.

Det folk flest legger merke til er arter som blåklokke, prestekrage og rødkløver.

– Så er det massevis av andre arter, og det er de som er mest interessante. Vi oppdaget at en art som engbakkesøte var i ferd med å forsvinne. Marinøkkel, en liten bregne, ble det også vanskeligere og vanskeligere å finne. Dette er planter som er avhengige av at det ikke blir slått for tidlig, sier Folden.

To setre

I tillegg til Vollasetra, slår Naturvernforbundet også på Langbakksetra, som ligger like ved.

– Disse to, samt et lite areal på Renndølsetra i Innerdalen, er de eneste i den delen av Trollheimen som ligger i Møre og Romsdal, med slike kvaliteter. På alle de andre setervollene er disse verdiene sannsynligvis strekt redusert.

I 2014 ble det inngått en tilsvarende avtale for Liabøsetra som ligger på andre siden av Sunndalen.

Dugnadshelga startet fredag, og når søndagen tok slutt, var arbeidet gjort. I tillegg ble det tid til både sosialt samvær og kunnskapsdeling.

Bare vinnere

– Dette er en sak med bare vinnere. Grunneieren er fornøyd med å ha en seter og ikke en hytte i skogen. Turistforeningen og tilreisende setter pris på en flott blomstereng, verneområdestyret får løst et problem og Naturvernforbundet får noen kroner, sier Folden.

– Kan folk å slå med ljå?

– Det er mange varianter av det. Klarer de å komme seg til Vollasetras, kan vi alltids bruke dem til noe, sier Folden.

Nasjonal verdi

Verneområdeforvalter Hege Sæther Moen setter stor pris på avtalen med Naturvernforbundet.

– Liabøsetra, Vollasetra og Langbakksetra har nasjonal verdi. Den aktive skjøtselen ivaretar verneformålet. Hadde vi ikke gjort dette, ville arter forsvunnet, sier Moen.

– Er det aktuelt å gjøre dette på flere setre?

– Dette er kostnadskrevende, så vi har ingen konkrete planer om det, men vi har brukt litt penger også i Innerdalen, sier Moen.

Artikkeltags