En av ti unge kvinner i mediene har opplevd seksuell trakassering

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

– Vi trodde dette hørte fortiden til, men svarene viser at det er et problem på arbeidsplassene. I dag, sier leder for Norsk Journalistlag Hege Iren Frantzen.

Tre prosent av medieansatte – 178 personer – sier at de har blitt seksuelt trakassert siden i sommer, viser tall fra mediebransjen. Snaut 6.000 svarte på undersøkelsen.

For å fange opp hvordan situasjonen er på arbeidsplassene per i dag, er undersøkelsen i hovedsak avgrenset til å dreie seg om hendelser fra de siste seks månedene.

– Mange synes kanskje 3 prosent høres lite ut, men jeg synes det er et høyt tall. Det er tross alt snakk om 178 personer som har opplevd dette bare siden i sommer, sier Frantzen.

Unge midlertidige mest utsatt

Ifølge undersøkelsen er unge kvinner mest utsatt. Hver tiende kvinne under 30 år svarer at hun er trakassert i løpet av det siste halvåret.

Midlertidig ansatte opplever mer seksuell trakassering enn frilansere og fast ansatte. 7 prosent av midlertidige svarer bekreftende.

– Det er virkelig noe å følge med på. Det sier noe om hvordan man tar imot journalister i en redaksjon og hvordan man følger opp, sier Frantzen.

Hun synes det er svært bekymringsfullt at mange svarer at de ikke melder fra fordi de er redd for hvordan varsling vil påvirke videre jobbmuligheter. Totalt svarer 20 prosent at de ikke varslet fordi de var redd for hvilke konsekvenser det kunne få for stillingen. 16 prosent svarte at de selv skammet seg over det som hadde skjedd, mens 8 prosent ikke visste hvor de skulle varsle.

-Bratt læringskurve

Arne Jensen, leder i Norsk Redaktørforening, sier det er «et soleklart redaktøransvar» å sørge for at arbeidsplassen er trygg. Han erkjenner at det ikke er noen stor overraskelse at unge kvinner som er midlertidig ansatt, klart er mest utsatt.

– Jeg tror mange redaksjoner ikke har noe bevisst forhold til hvordan de skal ta hånd om midlertidige som tas inn i redaksjonen. Der tror jeg vi har en bratt læringskurve, sier han.

Han mener undersøkelsen har vært en vekker for mange, inkludert ham selv. Norsk Redaktørforening har allerede innført temaet i velkomstseminaret sitt, skal følge det opp gjennom kompetanseprogrammet og lage en veileder for medlemmene.

Håndbok for dummies

Jensen mener det er på tide å ta et oppgjør med det kan kaller «hø-hø-kulturen». I forbindelse med undersøkelsen er det også kommet inn en rekke råd og forslag til tiltak som partene nå jobber videre med.

– Lag en «Hvordan unngå seksuell trakassering for dummies» for ledere, lyder ett av rådene.

Andre er opptatt av språkbruk på arbeidsplassen.

– Etter at #meetoo startet, har jeg gjentatte ganger vært vitne til eldre, mannlige kolleger som forsøker å latterliggjøre eller på andre måter avvise alvoret i dette, skriver en annen. Når kvinner er klart i mindretall, er det ekstra viktig at arbeidsmiljøet ikke sklir ut i grisevitner og gutteprat, tilføyes det.

Ikke bekymret for krenkelsestyranni

Undersøkelsen omfatter alt fra uønskede blikk eller kommentarer til rene overgrep. Frantzen mener man må ta hele spekteret alvorlig. Hun er ikke bekymret for at terskelen for hva som oppfattes som krenkelse blir så lav at folk begynner å gå på nåler rundt hverandre av frykt for å støte noen.

– Jeg er ikke redd for det. Hvis man ikke vet forskjellen på seksuell trakassering og flørt, så må man gå noen runder med seg selv, sier hun.

Bak undersøkelsen står Fagpressen, Landslaget for lokalaviser, Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

Artikkeltags