Bonden Oddvin fikk 5 øre per kilo kjøtt

 For 215 kilo kjøtt fikk sauebonden Oddvin Sørbøen den nette sum av 43 kroner. Foto: Privat

For 215 kilo kjøtt fikk sauebonden Oddvin Sørbøen den nette sum av 43 kroner. Foto: Privat

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Sauebonden Oddvin Sørbøen fikk hakeslepp da han åpnet brevet fra Nortura. For 215 kilo kjøtt fikk han den nette sum av 43 kroner.

DEL

Nettavisen: – Jeg var klar over at dette ikke var noe godt betalt, men jeg spør meg selv: hvor lite verdsetter vi mat i dagens samfunn?

Det sier Oddvin Sørbøen. Han er fra Valdres og driver med både sau og lam. Han ble sjokkert da han åpnet brevet fra Nortura etter han hadde sendt sauene til slakt.

I brevet fra selskapet Nortura, som titulerer seg selv som «Bondens selskap» fikk bonden 43 kroner for de 215 kiloene kjøtt han hadde levert.

249 kroner i butikkhylla

Noen av sauene kunne bonden kassere inn hele 79 øre kiloen for, men de aller fleste fikk han bare fem øre for.

Til sammenligning koster en kilo lammekoteletterfra Kolonial.no kr 249 kiloen.

Sørbøen delte brevet på Facebook, og etter noen dager har han fått over 450 kommentarer og over 1.000 likerklikk.

Det er mange folk som reagerer på betalingen sauebonden har fått. Spesielt reagerer folk på at han sitter igjen med kun noen øre per kilo, mens prisen i butikkhyllene er langt høyere.

En dame sier at det er skammelig, og kaller det «galskap». En mann skriver at «Noen tjener masse penger her, og det er hverken produsenten eller forbrukeren».

Blir verdsatt som ei tomflaske

– Man snakker og snakker om klima- og miljøregnskap, mens så har vi altså det reneste og fineste kjøttet produsert på bygde-Norge, også blir det verdsatt til panten på ei tomflaske. Det er noe riv ruskende galt et sted, sier Sørbøen til Nettavisen Økonomi.

Han mener at det er dagligvarekjempene som Rema 1000, Coop og Norgesgruppen som stikker av med fortjenesten.

– Produsenten sitter igjen med svarteper. Slakteriet skal jo ha sine overskudd, og når vi vet at en del av skrotten går til spekemat, også går du og kjøper fenalår i butikken og ser prisene selv. Det ender opp i butikken for ti-gangeren av det jeg får om jeg hadde tatt returslakt, sier bonden.

Returslakt er hvor bønder leverer inn dyr til slakt, og tar imot kjøttet for videre produksjon eller salg.

– Det er skummelt å tenke på at det i realiteten er kun en håndfull mennesker som sitter og bestemmer matvanene våre. Det er et problem i Norge at de har så stor kjedemakt. Og der går det hverken på klima eller miljø, det går på ren og skjær økonomi. Billig kjøtt gir høyere avanse, sier sauebonden.

Nordmenn er for fine på det

Bonden mener det er flere grunner til at han får dårlig betalt. Han mener blant annet nordmenn er blitt for fine på det. Så fine at vi ikke lenger ønsker å spise sauekjøtt, men foretrekker kun unge lam.

I snitt spiser nordmenn omtrent 20 kilo grisekjøtt, og den samme mengden kyllingkjøtt. Til sammenligning spiser vi fire kilo fårekjøtt i året, men det er stort sett utelukkende lam.

– Er nordmenn blitt for fine på det?

– Ja, vi er blitt for fine på det. Også gjør slakteriene og kjøttsamvirkene en for dårlig jobb. De foretrekker mindre slaktedyr som er enklere å kjøre gjennom. Grisen kommer stort sett i samme størrelse og til faste tider. Sauen varierer i alle retninger, forklarer han.

Sauebonden mener det er spesielt at vi spiser så lite sau sammenlignet med andre land, mens vi gladelig importerer soya fra Brasil for å fôre griser og kyllinger.

– Men her i Norge har man laga istand en slags tankegang om at sau ikke kan spises, men bare lam. Per person spiser vi helt minimalt med sau. I Storbritannia går sau og lam over i hverandre, og de spiser fire ganger så mye fårekjøtt. Hver uke vet vi at det kommer en svær båt med soya fra Brasil for å fôre gris og kylling

Han legger til:

– Klimaperspektivet i dette er rett og slett helt latterlig, sier Sørbøen.

Nortura: – Enig i at prisen er altfor lav

Nortura, som kaller seg «Bondens selskap» er selskapet som har sendt brevet til sauebonden. De svarer i en e-post til Nettavisen at de er enig i at prisen er for lav.

– Vi i Nortura er selvfølgelig enige om at prisen på sau er altfor lav. Vi prøver derfor å utvikle nye produkt for å selge mer sau. Vi prøver også, på Nortura sin egen regning, å eksportere sau for å skape en markedssituasjon som gjør det mulig å ta ut en bedre pris, skriver Cornelia Henriksen som er kommunikasjonsrådgiver i Nortura.

Hun forklarer at prisen følger markedet, og viser til at det har vært overproduksjon av sau de senere årene.

– Nortura setter gjennomsnittlig engrospris på lam med grunnlag i markedssituasjonen og hva som skal gjøres for å skape markedsbalanse i sauenæringen. I Norge er det bonden som tar kostnaden ved overproduksjon, forklarer hun.

Det er spesielt frysing og lagring som har kostet mye. For overproduksjonen av sau og lam har ført til at tonnevis av kjøtt har blitt lagt på lager til frysing.

– Det koster å legge inn, lagre og ta ut sau fra reguleringslageret. Kostnaden for dette blir dekt av omsetningsavgiften bonden betaler, sier Norturas rådgiver.

Nortura påpeker også at det er forskjell ut fra hvilken kvalitet det er på slaktet.

– Hvis det er for mye fett på dyret, så får bonden pristrekk. Dersom sauene til bonden er veldig feite, så kan trekket bli større enn slakteverdien, og bonden får en minimumsverdi på 20 øre, fordi ingen skal ha negativ avregning, sier hun.

Lattermild bonde

Bonden har tatt det hele med godt humør, selv om han må innrømme at det er ganske høl i hodet.

– Heldigvis får jeg refundert 12 kroner per sau for elektrisk merking, så da bikka det hundrelappen hvert fall, sier han og humrer godt.

Han slår seg til ro med at de fem sauene han leverte holder så vidt til en ekstra cola til fredagstacoen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken