Revisorveteran frykter at helseforetaket ender med over fem milliarder i gjeld

OFRENE: Pasientene – her representert ved flere tusen nordmøringer i demonstrasjons-tog foran Kristiansund sjukehus – blir ofrene når helseforetak ender nedsyltet i gjeld, påpeker John A. Ødegård.

OFRENE: Pasientene – her representert ved flere tusen nordmøringer i demonstrasjons-tog foran Kristiansund sjukehus – blir ofrene når helseforetak ender nedsyltet i gjeld, påpeker John A. Ødegård.

Artikkelen er over 1 år gammel

– Det er betydelig risiko for at helseforetaket ender opp med en uhåndterlig gjeldsbyrde med SNR. Pasienter og ansatte vil måtte bære konsekvensene.

DEL

Det er den sterke advarselen fra statsautorisert revisor John A. Ødegård. Kristiansunderen har 45 års erfaring med å revidere regnskap for store virksomheter og rådgi dem i økonomiske spørsmål. Etter å ha analysert regnskapene til Helse Møre og Romsdal og de økonomiske forutsetningene for å finansiere SNR, roper han et varsko til stortingspolitikerne som skal vedta lånesøknaden i høst. Han mener strategien nå er å sørge for at sykehuset blir bygd, for slik å skaffe seg posisjonen til å kreve de pengene man mangler, men må ha for å kunne drive sykehuset etterpå.

– Det er slik det ofte gjøres i det offentlige. Her forutsettes det 70 prosent lånefinansiering og 30 prosent egenkapital, men faktum er at egenkapitalen ikke er skaffet til veie. Konsekvensene er uoverskuelige, mener Ødegård.

Utsatt og utsatt

Han viser til at egenkapitalkravet er forutsatt oppfylt gjennom framtidige effektiviseringer – hvor tidsrammene stadig er skjøvet på fordi man ikke har nådd målene.

– Først skulle man spare 90 millioner hvert år fra 2015 til 2021. Da man gikk underskudd i 2015, ble man enige om å spare 100 millioner i årene 2016-2021, men så gikk man underskudd også i 2016. Ifølge prognoser og langtidsbudsjett vil man også gå underskudd i 2017 og 2018, så nå har man like godt flyttet innsparingsperioden til 2019-2023, sier Ødegård.

Han viser til at når innsparingene hvert enkelt år er forutsatt å ha varig effekt for alle årene, så vil svikten akkumuleres, med størst utslag for den likviditeten man skulle spare opp tidlig i perioden.

– Det betyr at 1,5 milliarder (600 millioner + 500 millioner + 400 millioner) av det opprinnelig forutsatte innsparingsbeløpet i 2016–2018 nå er borte, forklarer revisoren.

– Dette utgjør 71 prosent av det forutsatte innsparingsbeløpet på totalt 2,1 milliarder kroner. En måloppnåelsesgrad på bare 30 prosent vil bety at Helse Møre og Romsdal ikke vil ha økonomisk bærekraft for investeringen, ifølge revisjonsselskapets Ernst & Young (EY) sin analyse fra 2016. De vil være avhengige av betydelige tilskudd fra morselskapet fram til og med 2049, påpeker Ødegård.

To spørsmål

– Her handler det om å stille seg to spørsmål: Med den historikken helseforetaket har, har man da tilstrekkelig sikkerhet for at man vil klare denne innsparingen i framtida? Og hva er konsekvensen hvis man ikke klarer det?

– Hva mener du blir konsekvensen?

– Jeg trekker den samme konklusjonen som EY, at man da vil sitte med en uhåndterlig gjeldsbyrde. Helseforetaket har selv regnet ut at de vil ende opp med drøyt tre milliarder i gjeld med full måloppnåelse og drøyt fire milliarder i gjeld med 50 prosent måloppnåelse. Men jeg mener man ikke har lov til å se bort ifra at måloppnåelsen blir enda lavere, og da vil gjelden nærme seg fem milliarder.

Han peker på ytterligere to risikofaktorer for at det kan ende slik:

– Beregningene som er gjort i langtidsbudsjettet, bygger på at underskuddet i 2017 vil ende på 75 millioner. Det kan vi vel si nå at vi vet blir større, sier Ødegård med henvisning til en underskuddsprognose på 123 millioner kroner allerede etter sju måneders drift av 2017.

– Så er det byggekostnaden. Man regner med at et «knadd» SNR vil koste 4,3 milliarder kroner. Hvis prosjektet sprekker, så må sprekken finansieres. Da risikerer vi faktisk at foretaket sitter med over fem milliarder kroner i gjeld når dette er ferdig, sier Ødegård.

Han forsøker å forklare hva dette vil bety for helseforetakets framtidige drift:

– Da snakker vi om 300–400 millioner kroner i årlige renter og avdrag, og da har vi fortsatt ikke snakket om pengebehovet helseforetaket vil ha knyttet til opprusting og vedlikehold av bygg og medisinsk-teknisk utstyr på Sunnmøre. Det er investeringer for til sammen 1,3 milliarder som man i langtidsbudsjettet har forutsatt skal betales over driften.

Konklusjonen hans er desto klarere:

– Har man ikke råd til å bygge, kan man ikke bygge. Man får et mindreverdig helsetilbud hvis man bruker pengene på å bygge i stedet for å drive, mener Ødegård.

Han registrerer at helseforetakets brukerutvalg er skeptiske, og at ansatte i Helse Midt-Norge krever garantier for at investeringene ikke ender med forverrede arbeidsforhold. Ødegård mener det er meget god grunn til begge deler.

Da helseforetaket St. Olav havnet i den samme gjeldsfella etter byggingen av St. Olavs Hospital, måtte man holde nye senger tomme og nedbemanne. Det gikk direkte utover tilbudet og kapasiteten. Fra 2006 til 2010 økte ventetiden i Helse Midt-Norge med 40 prosent. Daværende toppsjef Gunnar Bovim var i ferd med å nedbemanne med nye 400 ansatte da sykehuset ble reddet av innføringen Magnussen-modellen, som ga helseregionen en større andel av den nasjonale kaka.

– Hva er sannsynligheten for at noe slikt vil skje en gang til, spør Ødegård retorisk.

– To tredjedeler av helseforetakets driftskostnader er lønn. Det er umulig å gjennomføre innsparingstiltak i en slik størrelsesorden uten å kutte lønn, det vil si nedbemanne. Ikke kan man snu øyeblikkelig hjelp-pasienter i døra, og ikke kan man slutte å gi dem medisiner, påpeker han.

Fleksibilitet

Kristiansunderen mener Helse Møre og Romsdal i tillegg har en nær umulig styringsutfordring, på grunn av store avstander mellom topp og gulv, både organisatorisk og geografisk.

– Det gjør det svært vanskelig å kommunisere og skape eierskap til felles beslutninger. Det som rir enhver organisasjon av denne typen, også i det private næringsliv, kalles med et fint ord for suboptimalisering. På godt norsk kalles det «Skitt i Norge, leve Toten!». Alle skal spare, bare ikke en selv, påpeker revisoren.

Han mener en oppsplitting i fire selvstendig styrte sykehusenheter vil gi bedre forutsetninger for styring, også økonomisk.

– Slik det nå er organisert, blir det som å skulle snu en bataljon med 6.000 soldater. Her handler det om å ha fleksibilitet og tilpasningsdyktighet til å snu seg rundt, og da passer det bedre å være organisert som en gerilja, påpeker han.

– Tilhengerne av bygging vil si at det vil bli enda verre hvis vi fortsetter driften som i dag. Da sparer man ikke engang de anslåtte 100 millionene på å slå sammen to sykehus?

– Det er for så vidt riktig, men samtidig slipper man de 300–400 millionene i renter og avdrag. Nullalternativet er utredet til å koste 3,6 milliarder, og jeg mener jeg det er god grunn til å spørre om det er et konstruert beløp for å få et litt dyrere fellessykehus til å se ut som en mer økonomisk løsning. Å ruste opp dagens to sykehus vil også være en investering man kan ta etter hvert som man har råd. Det kan man ikke på Hjelset.

Artikkeltags