– Mor fødte meg i bomberegnet over Aleppo

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Mødre fra mange land sitter med barna sine rundt seg. Barnas øyne stråler av forventning til hva mor kan fortelle.

«Madinas» mor forteller at bombene haglet over Aleppo og at sykehuset var stengt den dagen hun ble født.

Lærere og foreldre ved Allanengen skole er i gang med livslinjeprosjektet for fjerde året på rad. Familieterapeut Brynulf Bakkenget Familieteamet i Kristiansund kommune har samarbeidet med lærerne i innføringsklassene alle årene. Prosjektet har som formål å gjøre overgangen fra en livssituasjon til en annen minst mulig krevende for både voksne og barn.

-Mamma kunne ikke dra til sykehuset da hun skulle føde meg. Det var krig og sykehuset var stengt. Så mamma måtte føde hjemme. Hun forteller at det falt bomber over Aleppo da jeg ble født.

Sagt av 12-åring

Temaer i livslinjeprosjektet omfatter ni tema og veksler mellom opplevelser fra hjemlandet og Norge. Temaene omhandler gode minner og glede rundt barnets fødsel, de første leveårene, huset i hjemlandet, savn som naturlig oppstår og glede over gode opplevelser i forbindelse med reisen til Norge og gjenforening av familie. Til slutt skal barnet tenke framover. Hvordan er livet om 10 år?  

Da pappa kom til sykehuset for å besøke meg og mamma, fikk jeg en bamse. Jeg vet ikke helt hvor den ble av. Den het Aisa.

Sagt av 8-åring

Samspill

 

– Det er to historier vi selv ikke kan fortelle. Den ene handler om da vi ble født. Den andre om vår død. Barn husker heller ikke særlig mye fra de første årene i sitt liv. Her kan mor, far og andre familiemedlemmer hjelpe barna til å fylle inn hullene og gjøre livshistorien hel og forståelig. Fortellingen om våre liv blir til i samspillet med andre, sier Bakkenget. 

For at historien skal bli sammenhengende og forståelig for barnet, er det flere viktige elementer som må være med. Når skjedde det? Hvor skjedde det? Hvor gammel var barnet? Hvem var til stede og hva skjedde? 

 – Når jeg er til stede i klassene, opplever jeg at barnas øyne funkler av glede når fokuset rettes mot dem selv og deres familie. Når barnet forteller, er det ingen tvil om at barnet har fått hjelp av mor og andre i familien til å huske viktige øyeblikk i livet sitt, understreker Bakkenget.

Foreldresamarbeid 

– Vi starter med et foreldremøte der vi forteller om livslinjeprosjektet til foreldrene. Barna er også til stede på møtet. Tolker hjelper oss med å formidle hvordan vi ønsker at foreldrene skal bidra på hjemmebane og hvordan elevene og vi arbeider med teamet på skolen, forteller lærer Patricia Levinsen.

Den beste dagen i hjemlandet var da pappa kom tilbake etter å ha vært borte i et år. Vi måtte dra til et annet land i full fart. Etterpå kom vi til Norge.

Sagt av 9-åring

– Barna kan ta med bilder. Selv om mange ikke fikk med seg bildene da de forlot hjemlandet, er det heldigvis mange som har bilder på mobilen. Disse får plass på elevens livslinje som henges opp på veggen. Vi passer også på å samle på bilder av elevene i ulike situasjoner som de kan velge å bruke på livslinja, sier lærer Oleanna Langaas. 

– Foreldrenes innsats er helt avgjørende for at prosjektet skal lykkes. Oppgaven deres er å hjelpe barna til å huske detaljer og fakta fra stedet og huset der de bodde, huske familiemedlemmer, navn på venner og naboer. Hente fram de gode og varme historiene, forklarer Gyrid Hessen Monge, som også er lærer for innføringsklassen.

Historiene skal handle om barna i samspill med de viktigste omsorgspersonene i livet deres. Foreldrene blir stolte når vi er interessert i og snakker om deres barn. Barna blir stolte når de får fortelle om viktige omsorgspersoner og søsken.

Den beste dagen i Norge var da jeg møtte mamma. Jeg ble så glad for å se henne igjen.

Sagt av 12-åring

Skape orden i kaos 

For at kaos skal bli til orden og struktur, må lærerne hjelpe barna til å forstå at alt henger sammen. Fortellingen om livet vårt starter et sted, og når barnet ser framover, skal det ha tro på framtida si.

Lærerne legger til rette for å skape de gode øyeblikkene i klasserommet. Det brukes flerspråklige assistenter som kan hjelpe barnet å komme i gang med å huske, lage tankekart, skrive ord og setninger, lage tegneserie eller snakkebobler.

Jeg savner bestemor og bestefar så mye. Jeg drømmer om å få sitte på bestefars fang og spise den gode maten til bestemor.

Sagt av 10-åring

– Til hver økt legges det vekt på grunnleggende begreper som passer til temaet. Viktige begreper er ord for tid, rekkefølge, familie, matvarer, transportmidler, hus og hjem, leker, sanser, følelser og mye mer. Når barna pendler i fortellingen mellom hjemland og Norge, skal de føle seg trygge og ivaretatt av alle voksne rundt seg. Lærerne må ha tid til å trøste og oppmuntre når barna går ut og inn av vanskelige følelser, forklarer Levinsen. 

– Arbeidet har en god terapeutisk effekt på både omsorgspersonene og barna. Hele familien er i samme situasjon. Det er en voldsom overgang å komme fra en annen kultur, eller fra krig og flukt til Norge. Mange vil føle seg fanget i gapet mellom det som var og det som er, poengterer familieterapeut Bakkenget. 

– Jeg blir så rørt når jeg opplever at barna blomstrer opp og blir tryggere mens vi arbeider med prosjektet, avslutter lærer Ina Olsen.

Jeg ble så glad da vi møtte pappa igjen på flyplassen. Han gråt da han fikk øye på oss.

Sagt av 12-åring

Elever skriver for å feire at Allanengen skole er 100 år

Allanengen skole, sentrumsskolen i Kristiansund, fyller 100 år i 2019. Dette skal selvsagt markeres, og feiringen startere allerede i januar.

For å fortelle om livet på skolen før å nå, så har hvert klassetrinn fått i oppgave å lage en artikkel til Tidens Kravs lesere.

Les også:

Her starter 100-års feiringa: – Våkner hver dag og gleder meg skikkelig til å gå på skolen  

Tipp topp tommel opp for iPad i skolen

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken