I disse dager er forskere fra Havforskningsinstituttet - det største marine forskningsmiljøet i Norge - på tokt i området fra Stad i Sogn og Fjordane til Vikna i Nord-Trøndelag. Og akkurat nå gjennomfører forskerne et såkalt garnrusetokt i gruntområdene på Nordmøre. Oppdraget? Å se hvordan det står til med rekrutteringen av kysttorsken.

Gytebestand

– Den langsiktige målsetningen er å bygge opp igjen gytebestanden til nivået på midten av 1990-tallet, men gjenoppbyggingen går sent. Havforskningsinstituttet ønsker et tidlig svar på årsklassestyrken. Er det noe som hindrer yngelens overlevelse slik at ikke gytebestanden vokser fortere, eller er forklaringen at gytebestanden i seg selv er for lav til å produsere nok yngel? forteller Kjell Nedreaas.

  Et tidlig svar på årsklassestyrken. Hva er tidsperspektivet her, når tror du at dere får svar om hvordan det står til med torsken?

– Med et tidlig svar på årsklassestyrken så mener vi at vi skal kunne få kjennskap til dette allerede mens årsklassen er 0-1 år, og før han blir beskattet av fiskeriene i nevneverdig grad. I dag har vi i beste fall informasjon om årsklassestyrken for 2-3 år og eldre torsk, sier Nedreaas.

 

Instituttet melder at de trenger å vite om det er stor dødelighet på kysttorsken tidlig i livet, og om det er påført av mennesker eller predatorer som spiser av yngelen. På toktet vil forskerne dekke grunnområdene fra et par meters dyp og ned til 25-30 meter, slik at de får et bilde av ungtorsken som ennå ikke er kommet inn i det kommersielle fisket.

– Vi fisker med trollgarn fra hovedfartøyet og ruser fra lettbåten, kommenterer Nedreaas.

For å danne seg en god tidsserie langs kysten, benyttes altså åleruser som settes fra overflaten og ned til 10-15 meter, i kombinasjon med at det settes trollgarn fra 15-30 meter. På deler av toktet merkes kysttorsken med godt synlige ytre merker. Det benyttes to merketyper (som vist på bildene).

 

Send fangsten - få premie

Fritids- og yrkesfiskere som får en merket kysttorsk bes melde dette til Havforskningsinstituttet med informasjon om fangstdato, fangstposisjon og dyp, samt hvilket redskap fisken ble fanget med.

– Mål fiskens lengde og send merket og informasjon om fisken til Havforskningsinstituttet, ved prosjektleder Asgeir Aglen - Postboks 1870, 5024 Bergen. Oppgi navn og adresse, da vil du få en liten finnerlønn og informasjon om fisken og prosjektet, oppfordrer Nedreaas.

– Du nevnte dusør eller finnerlønn?

– Dusøren er dessverre liten, men interessant, håper vi. Finneren eller fiskeren får tilsendt informasjon om hvor fisken ble merket, og hvor langt den har svømt mellom merking og gjenfangst. I tillegg får finneren et Flaxlodd i posten, avslutter toktleder Nedreaas.