KNN mener Stortinget må avgjøre Gjemnes sin framtid

- Departementet må endre dette fra å være en sak om grensejustering til å bli en sak om deling, og dermed sende saken til Gjemnes kommunestyre i tråd med Stortingets vedtak, mener styret i KNN. Her styreleder Johan Aas..

- Departementet må endre dette fra å være en sak om grensejustering til å bli en sak om deling, og dermed sende saken til Gjemnes kommunestyre i tråd med Stortingets vedtak, mener styret i KNN. Her styreleder Johan Aas..

– Stortinget må fatte det endelige vedtak, ikke departementet. Det mener Kristiansund og Nordmøre Næringsforum.

DEL

Angvik bygdelag har søkt om grensejustering for å bli en del av Molde kommune. En grensejustering avgjøres av departementet. KNN mener at dette ikke er en grensejustering, men en deling av kommunen. Da er det Stortinget som skal fatte endelig vedtak.

– Å redusere Gjemnes med hver fjerde innbygger og nærmere 40 prosent av arealet, er ingen grensejustering. Det er en deling av kommunen og må behandles som det, skriver styreleder Johan Aas på vegne av styret i KNN.

I uttalelsen pekes det på at Gjemnes er satt i en svært vanskelig situasjon etter at departementet før ferien utsatte saken.

– Alle viktige prosesser settes nå på vent til departementet har bestemt seg. Ingen vet når det skjer, mener KNN.

Feilvurdering

Som kjent, behandler departementet søknaden fra Angvik bygdelag som en grensejustering.

– Der begår de etter vår vurdering en feil. Dette er en deling av kommunen, som vil opphøre å eksistere dersom indre del blir fradelt til Molde. Da vil resten av kommunen enten følge etter sørover eller gå nordover, mener KNN.

De ber derfor kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland om snarest å sende saken tilbake til Gjemnes kommune slik at den kan behandles som en delingssak i tråd med inndelingslovens bestemmelser.

Over grensen

– Departementet har selv beskrevet dette slik at «normalt vil 25 prosent av innbyggerne danne den øverste grensen for når en del av en kommune eller fylkeskommune skal deles etter paragraf 3 (grensejustering)». Den grensen passeres i Gjemnes. I tillegg er det et poeng at betydelige landarealer og næringsvirksomhet forsvinner fra kommunen, heter det i uttalelsen fra KNN.

Det vises også til at Stortinget har vedtatt at samtlige kommunesammenslåinger i perioden 2017–2021 skal baseres på kommunenes egne vedtak.

– Derfor må saken tilbake til Gjemnes kommune for behandling og beslutning før noe kan skje på statlig nivå. Alt annet vil være i strid med de demokratiske og formelle prinsippene som er trukket opp for behandlingen av denne type saker, mener KNN.

Store konsekvenser

Videre mener KNN at saken vil ha store og regionale konsekvenser og viser til både striden internt i Gjemnes og at fylkeskommunen mener en grensejustering har potensial til å gi regionale konsekvenser ved at balansen mellom bykommunene blir endret.

– Det vil av mange grunner være uklokt å presse gjennom en slik endring uten å følge den demokratiske oppskriften som er nedfelt i Stortinget. Derfor må departementet endre dette fra å være en sak om grensejustering til å bli en sak om deling, og dermed sende saken til Gjemnes kommunestyre i tråd med Stortingets vedtak, heter det i uttalelsen fra styret i KNN.

Artikkeltags