En gladgutt er borte fra bybildet

En gladgutt: Jan Arthur Aspen kjente alle, og alle kjente ham. Nå er en av byens fargeklatter borte, og hundrevis tar farvel med ham ved å legge inn bilder av klokka si på Facebook.Foto: Privat

En gladgutt: Jan Arthur Aspen kjente alle, og alle kjente ham. Nå er en av byens fargeklatter borte, og hundrevis tar farvel med ham ved å legge inn bilder av klokka si på Facebook.Foto: Privat

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Alle i Kristiansund kjente Jan Arthur Aspen. Eller, de fleste kjente ham under kallenavnet Klokke-Arthur, på grunn av hans fascinasjon for klokker. Mer enn 400 har de siste par dagene sendt sin siste hilsen via Facebook nettopp ved å ta et bilde av klokka si.

DEL

Jan Arthur visste hvilken klokke du og jeg hadde. Og han kunne godt vite hvilken klokke du hadde for 20 år siden også. Men Jan Arthur hadde så mange flere talenter, ukjent for de fleste av oss.

– Elsket folk

Kristin Pedersen var vergen til Jan Arthur de siste årene, og Berit Tove Watvedt jobbet i bofellesskapet i Skytterveien i 22 år, der Jan Arthur stortrivdes.

– Dette med klokkene var nok Jan Arthurs måte å komme i kontakt med folk på. Han elsket folk, og han elsket å slå av en kort prat, og da var gjerne klokkene inngangen til praten. Han snakket for eksempel aldri om klokker når var hjemme eller på jobb på Tollåsenga.

– Bofellesskapet i Skytterveien var nok det beste som hadde hendt Jan Arthur. Der trivdes han godt, med gode naboer, og det var akkurat passe nært sentrum, sier Kristin Pedersen.

– Og han var aldri sint. Bare blid. Og han hadde mange talenter. Han slukte for eksempel ukeblad, kjøpte fire-fem stykker hver uke. Og han leste VG og Dagbladet daglig, sier Watvedt.

Musikk og Norge Rundt

– Han elsket å høre på musikk. Hans favorittlåt var «Det vackraste jag vet» av Cecilia Vennersten. Men han hørte alltid musikk på radio. CD-spiller ville han ikke ha, og det var aldri snakk om å kjøpe noe musikk, forteller Pedersen.

TV-programmer likte Jan Arthur å se, og det var nyhetene og Norge Rundt, gjerne i reprise, han aller helst valgte.

– Jan Arthur var nok sterkt undervurdert av folk flest. Han leste mange bøker. Ikke romaner, men historiske bøker. Og han hadde nok alle bøkene som er utgitt om Kristiansund og Nordmøre. Og gamle leksikon kunne han sitte med lenge.

Jan Arthur var en kløpper på veving.

Klokken har stilnet

– Han hadde det rette tilslaget i vevstolen. Ingen på Tollåsenga vevde som han. Veldig pliktoppfyllende. Egentlig en veldig smart fyr, konkluderer de to som har kjent ham tettere på livet enn de fleste.

Nå er vevstolen stilnet, og klokkene har sluttet å slå for Jan Arthur. Han døde mandag denne uka på sykehuset.

Mange av oss vil nok savne gladgutten i sentrum.

Artikkeltags