Flertall i Kirkemøtet for å vie homofile

Illustrasjonsbilde på homofilt samboerskap. Fiktive navn. Homofile ekteskap. Boformer. Forelsket. Nyforelsket. Hjerte rundt to kvinnelige navn. Samboere. Lesbisk samboerskap. Lesbiske. 
FOTO: SCANPIX

Illustrasjonsbilde på homofilt samboerskap. Fiktive navn. Homofile ekteskap. Boformer. Forelsket. Nyforelsket. Hjerte rundt to kvinnelige navn. Samboere. Lesbisk samboerskap. Lesbiske. FOTO: SCANPIX Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Det er flertall i det nye Kirkemøtet for å vie homofile i Den norske kirke, viser en opptelling som Vårt Land har gjennomført.

DEL

Kirkemøtet vedtok forrige uke at vigselsliturgi for likekjønnede blir egen sak på Kirkemøtet i april neste år. Dersom det er flertall for å sette i gang en prosess med å utarbeide en slik liturgi, vil saken komme tilbake til Kirkemøtet for endelig vedtak i januar 2017, skriver Vårt Land.

Ifølge avisen kan det gå enda et år før en ny liturgi er vedtatt.

Selv om ikke alle resultatene er klare ennå, sier 61 av delegatene som er klare for Kirkemøtet, ja. Av disse er seks biskoper.

32 sier nei, og også i denne gruppen er seks biskoper.

Rekorddeltakelse

Spørsmålet omkring vigsel av likekjønnede var trolig en av hovedårsakene til at oppslutningen rundt årets kirkevalg tidligere i september ble rekordhøyt.

I alt 16,7 prosent, en av seks medlemmer i Den norske kirke, brukte stemmeretten ved valget, viste resultatet når nesten alle stemmene var talt sist uke.

– Mobilisering rundt ja eller nei til kirkelig vigsel av likekjønnede har engasjert langt utenfor kirkens kjernetropper. Organisasjonen Åpen folkekirke bidro sterkt til dette ved å stille egne lister i bispedømmerådsvalget i ni av de elleve bispedømmene, sa Kirkerådets leder Svein Arne Lindø da oppslutningen om kirkevalget ble kjent.

Hele fem av sju medlemmer som er valgt inn i Oslo bispedømmeråd, og dermed også Kirkemøtet, kommer fra listen Åpen folkekirke, som er for vigsel av likekjønnede i kirken.

Møtes i april

Kirkemøtet er det øverste demokratisk valgte organ i Den norske kirke. Møtet har 116 medlemmer. Neste kirkemøte holdes 6. til 12. april i Trondheim.

Vedtaket i Kirkerådet sist torsdag om å behandle spørsmålet om kirkelig vigsel av likekjønnede ble fattet etter initiativ fra Bispemøtet.

– Vi er opptatt av at kirken må stå samlet på tross av ulike syn i dette spørsmålet. Derfor er det viktig å kunne behandle denne saken til neste år, sa biskop Helga Haugland Byfuglien i en pressemelding fra Den norske kirke.

Tydelige signaler

Leder Sturla Stålsett i Åpen folkekirke mener det må komme på plass en vigselsliturgi for likekjønnede par i kirken senest i 2017.

– Det kan umulig ta årevis å få dette på plass, sier han.

– Dette må Kirkerådet klare å få på plass uten store forsinkelser. Det har allerede tatt år å få en avklaring i denne saken. Nå er det et tydelig signal gjennom et demokratisk valg i Den norske kirke om at vi må nå må få en vigselsordning på plass for likekjønnede, så det er viktig at dette ikke drar ut i tid, sier Stålsett til NTB.

Respekt

Det er imidlertid ikke utarbeidet en liturgi for slike vielser i Den norske kirke.

Sist uke vedtok Kirkemøtet at dette skal sette opp som en sak på Kirkemøtet i april 2016, men et vedtak i saken vil tidligst komme på Kirkemøtet i januar 2017.

– Selvfølgelig skal prosessene respekteres, og vi må også ta vare på dem som er uenig i utfallet, men det kan umulig ta årevis å få dette på plass, sier Stålsett.

Skuffet

Øivind Benestad i Levende folkekirke sier han er veldig skuffet over tallene som viser at det er flertall i det nye Kirkemøtet for vigsel av homofile. Han tror det blir vanskelig å leve med to syn i Kirken.

– Det er et soleklart flertall, noe vi selvfølgelig er veldig skuffet over, sier Benestad til NTB.

Benestad i Levende folkekirke sier han tror det blir svært vanskelig å leve med to forskjellige syn på dette spørsmålet i Den norske kirke. Han tror at dem som er imot vigsel av homofile, vil forlate Kirken frivillig dersom det vedtas en liturgi for vigsel av likekjønnede par.

– Jeg tror det blir svært vanskelig å leve med to syn og to praksiser, men det kommer helt an på overbevisningsgraden. Noen synes ikke det er et så viktig spørsmål, mens andre synes det motsatte, sier han.

– Om man greier å finne kompromisser som fungerer, er jeg i tvil om. Jeg tror ett syn kommer til å bli enerådende, for det blir så spenningsfylt og slitsomt å hele tiden leve med usikkerhet og konflikter, sier Benestad.

Artikkeltags