Incestoffer vil ha strengere straffer

«Karina» har blitt utsatt for minst 150 overgrep av sin egen bror. I retten ble han dømt til fengsel i 18 måneder. Det er altfor mildt, mener «Karina».

«Karina» har blitt utsatt for minst 150 overgrep av sin egen bror. I retten ble han dømt til fengsel i 18 måneder. Det er altfor mildt, mener «Karina».

Artikkelen er over 8 år gammel

«Karina» ble misbrukt av broren i nesten 20 år. Nordmøre tingrett slo nylig fast at han utsatte henne for minst 150 overgrep. Straff: Fengsel i 18 måneder. Han har anket.

DEL

Nordmøre tingrett konkluderte med at det dreide seg om minst 150 overgrep etter at broren fylte 15. Overgrepene som fant sted før dette, kan han ikke straffes for. Overgrepene startet da «Karina» var fire år.

Ifølge dommen var halvparten av overgrepene samleier.

Retten dømte broren til to års fengsel, hvorav seks måneder ble gjort betinget. I tillegg ble han dømt til å betale henne 250.000 kroner i oppreisning.

Broren erkjente forholdene, men stilte spørsmål ved hvor gammel søsteren var da han hadde det første fullbyrdede samleiet med henne. Han mente at hun var over 14 år. Retten mener hun var under. Det er grunnen til at han anker. Dersom han får medhold, vil straffen trolig bli enda kortere.

Sliter

Anken er et ekstra slag i ansiktet for «Karina».

– For det første ble jeg sjokkert da han bare fikk to år. Folk som blir dømt for ei voldtekt får gjerne tre eller fire års fengsel. Jeg har blitt utsatt for minst 150 overgrep. Av min egen bror. Det er noe som ikke stemmer i rettssystemet og samfunnet generelt, sier hun.

– Så får jeg vite at han har anket. Det gjør belastningen enda større. Jeg sliter nok fra før, om jeg ikke skal måtte ta enda en tur i retten, sukker hun.

Ønsker svar

Nå har hun sendt en e-post til samtlige partier på Stortinget, med spørsmål om hvorfor straffnivået i slike saker er så lavt.

Hun mener at to års fengsel på langt nær er straff nok for de overgrepene og påkjenningene hun har måttet tåle gjennom nesten 20 år.

«Kan noen oppegående personer vennligst forsvare denne straffen på en sånn måte at den kan forstås av mitt sinn?» skriver hun i e-posten til politikerne.

– Jeg har fått et par svar. De er enige med meg, han burde fått strengere straff. Jeg er også blitt fortalt at det er innført en skjerpelse av loven, som sier at incest skal straffes med minst tre års fengsel.

Psykisk belastning

Vi møter «Karina», som nå er i 30-årene, i Tidens Kravs lokaler. Det var hennes valg. Hun visste at det ville være folk rundt oss. Hun ville ikke turt å møte meg alene. I håndveska ligger et slagvåpen.

– Jeg stoler ikke på menn. Det kommer jeg aldri til å gjøre. Jeg er blitt misbrukt så altfor mange ganger. Helt siden jeg var fire. Det er en enorm psykisk belastning, sier «Karina».

Hun husker 11-årsdagen sin godt. Hun og broren var alene i stua. Han tok tak i henne og rev av henne strømpebuksa. Så prøvde han å gjennomføre samleie. Hun forsøkte å flykte. Han holdt henne fast, og sa at hun ikke måtte si noe. Til noen.

– Dette var første gangen han prøvde å gjennomføre samleie med meg, sier hun.

Nektet å høre

Da hun var seks, fortalte hun moren at storebroren brukte å ta på henne. Moren irettesatte sønnen, men gjorde ikke noe mer.

– Det hjalp ikke. Han bare fortsatte, sier «Karina».

Da hun var 12, prøvde hun på ny å snakke med moren. Denne gangen ble hun ikke trodd.

Ett og et halvt år senere gjennomførte broren det første fullbyrdede samleiet med henne.

– Etter den dagen ble jeg aldri meg selv. Jeg mistet kontakten med vennene mine. Jeg ville bare være alene.

Trusler

De neste ti årene utførte broren en rekke samleier (cirka 75 ifølge Nordmøre tingrett) med «Karina». Hun kunne våkne om natta av at han lå oppå henne. Hun ble helt paralysert, og greide ikke å gjøre motstand.

– Flere ganger har han truet med å drepe meg, hvis jeg fortalte det til noen. Det brøt meg enda mer ned. Jeg var virkelig redd. Det er jeg ennå.

Da «Karina» var 22, tok hun igjen kontakt med moren. Hun fortalte om det som hadde skjedd, og at hun ville prate med en psykolog. Heller ikke nå ble hun trodd. Moren nektet henne å kontakte psykolog.

Gravid

Til tross for påkjenningene greide «Karina» å gjennomføre videregående. Hun fikk generell studiekompetanse. Mer skole har hun ikke maktet.

På begynnelsen av 2000-tallet ble «Karina» gravid. Hun hadde møtt en mann, men hun var usikker på hvem som var faren. Broren hadde forgrepet seg på henne kort tid i forveien.

Hun tok abort. Etterpå ble mistanken bekreftet: Broren var far til barnet.

Etter dette har hun ikke blitt utsatt for overgrep. I 2005 fikk hun en sønn. Hun giftet seg med faren, men de ble skilt kort tid etter.

Anmeldte

På midten av 2000-tallet flyttet «Karina» hjem til foreldrene. Familien fikk nok en gang vite hva broren hadde gjort. Men ingen trodde på henne.

I august i fjor gikk hun til politiet.

– Mamma og broren min satt og så en film. Den ene scenen viste en voldtekt. Da begynte de å le. Det trigget meg til å gå til politiet, sier hun.

Etter at hun hadde anmeldt broren, flyttet hun inn på krisesenteret i Kristiansund. Der bodde hun i nesten et år, før hun fikk sin egen leilighet.

Hun anmeldte også moren, fordi hun aldri gjorde noe for å stoppe overgrepene. Anmeldelsen ble henlagt fordi saken var foreldet.

Broren innrømmet overgrepene, både i avhør og i retten.

Null kontakt

I dag har ikke «Karina» kontakt med noen i familien. De har valgt å støtte den overgrepsdømte broren. Han er ofte på besøk hos foreldrene.

– Jeg har gjort det klart at jeg ikke ønsker å ha noe med dem å gjøre. De har aldri hørt på det jeg har fortalt. De har sviktet meg fullstendig.

– Jeg makter ikke å jobbe. Det er så vidt jeg greier å få endene til å møtes økonomisk. Selv om jeg lever, føles det som om jeg er død. Jeg er som en zombie, sier «Karina».

Ankesaken mot broren er ventet å gå i lagmannsretten på nyåret.

Verken moren eller broren ønsker å kommentere saken.

Artikkeltags