Kritikk mot folkeavstemningene om kommunesammenslåing

Av
DEL

Alternativene for velgerne var kritikkverdig utformet i flere av folkeavstemningene om kommunesammenslåing, viser en ny forskningsrapport.

Det ble gjennomført over 200 folkeavstemninger om kommunesammenslåing mellom 2015 og 2017. Institutt for samfunnsforskning (ISF) har undersøkt gjennomføringen og konkluderer med at velgere i flere kommuner fikk uklar eller mangelfull informasjon da de skulle stemme.

Ikke nei-alternativ

I fem kommuner fikk ikke velgerne lov til å stemme nei, men kunne velge mellom hvilke kommuner som skulle slå seg sammen.

En av disse var Ørskog i Møre og Romsdal. På stemmesedlene her var det valg mellom to ulike kommunekonstellasjoner eller å stemme blankt. De to alternativene for sammenslåing fikk totalt 98,4 prosent av stemmene, mens 1,6 stemte blankt.

– I lys av resultatene fra samtlige andre folkeavstemninger er det vanskelig å tro at andelen ja-stemmer fremdeles ville vært 98,4 prosent dersom alternativet «nei» hadde vært tilgjengelig, skriver forskerne.

Heller ikke i Skodje kommune fikk velgerne mulighet til å stemme nei, de kunne velge mellom to alternative kommunekonstellasjoner og å stemme blankt. Det samme gjelder Lindesnes og Midsund. I Granvin kommune var heller ikke muligheten til å stemme blankt oppgitt på stemmeseddelen.

– Når nei-alternativet mangler, skapes det mistanke om at kommunestyret har ønsket å få et resultat som kan tolkes som støtte til sammenslåing, heter det i forskningsrapporten.

Uklare formuleringer

I 63 kommuner hadde stemmesedlene en uklar formulering av hvilke kommuner som var inkludert i de ulike alternativene.

Forskerne nevner flere eksempler på stemmesedler der det kunne være uklart nøyaktig hva velgerens stemme kunne bli tatt til inntekt for.

Eidfjord kommune hadde for eksempel formuleringen «JA til kommunesamanslåing med ein eller fleire av kommunane Granvin, Ullensvang og Ulvik», men forskerne påpeker at det ikke er sikkert det er likegyldig for velgerne hvilken av disse kommunene man til sjuende og sist skulle slå seg sammen med.

Valgdeltakelsen i avstemningene varierte fra 10 prosent i Båtsfjord til 77,7 i Åseral kommune. Gjennomgående var det høyest deltakelse der det var folkelig motstand mot sammenslåing.

Artikkeltags