Nå skal det graves på E39 – etter steingamle spor

Det skal graves etter steingamle spor på strekningen mellom Betna og Stormyra.

Det skal graves etter steingamle spor på strekningen mellom Betna og Stormyra.

DEL

Det er startet opp større arkeologiske undersøkelser i forbindelse med at Statens vegvesen har fått bevilget penger til utbedring av E39 mellom Betna og Stormyra.

Veiprosjektet skal gi 26 km ny vei med betydelig økt trafikksikkerhet, og sju minutter kortere reisetid mellom Møre og Romsdal og Trøndelag.

I en pressemelding fra NTNU kommer det fram at det i år og neste år skal gjennomføres arkeologiske utgravinger i Halsa og Hemne kommuner i regi av NTNU Vitenskapsmuseet, hvor den planlagte veien kommer i kontakt med automatisk fredete kulturminner.

Utgravingene vil først og fremst foregå på Vinjeøra, men også på Hestnes, Otnes og i Leirvika. Utgravingene er finansiert av Statens vegvesen, som er byggherre for utbyggingen.

– Våre arkeologiske undersøkelser vil kartlegge ulike deler av forhistoria langs Vinjefjorden og i området rundt Valsøy: hovedsakelig i form av steinalderboplasser, jernaldergraver og bosetting, og spor etter jernproduksjon, heter det i pressemeldingen fra NTNU.

Forhistorisk landskap og bosetting

Allerede i den eldste del av steinalder var den indre leia langs Arasvikfjorden og Vinjefjorden viktig. Vitenskapsmuseet skal grave ut et område ved Leirvika i Halsa fra denne perioden, da havet sto rundt 70 meter høyere enn i dag.

Denne lokaliteten stammer antakeligvis fra de første århundrene etter at folk begynte å bosette seg langs norskekysten.

– Vi skal også grave ut to lokaliteter til fra steinalderen. En noe yngre enn den første, og en fra rundt 2000 f. Kr, da jordbruket hadde fått innpass på Nordmøre. Disse lokalitetene skal alle graves ut i 2019, heter det i pressemeldingen.

På Vinjeøra skal det graves fem lokaliteter som spenner seg tidsmessig fra bronsealder til yngre jernalder. Dette er hovedsakelig i form av bosettingsspor, dyrkingslag og graver, men også en hulvei skal graves ut.

Jernframstilling

– Under registreringen gjort av fylkeskommunen i 2014 ble det på Hestnes i Halsa funnet en sirkulær grop bestående av slagg og kull datert til folkevandringstid. Dette er sannsynligvis en del av et jernframstillingsanlegg knyttet til en nærliggende gård. Ved en undersøkelse av denne skal vi prøve å se på teknologien bak jernframstillingen, omfanget av produksjonen. dens interne organisering, og forholdet til den nærliggende gårdsbosettingen. Direkte nord for dette anlegget ble det også funnet forhistoriske dyrkingslag, kokegroper, steingard og andre anlegg som skal undersøkes her. Dette skal graves ut i 2020, opplyser NTNU.

Artikkeltags