Landbruksministeren har svart Klinge i «møkkluktsaken»

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale har svart på Jenny Klinges spørsmål vedrørende fradelingssaken i Gjemnes.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale har svart på Jenny Klinges spørsmål vedrørende fradelingssaken i Gjemnes. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

- Svaret fra statsråden bekrefter jo at fylkesmannen kan bruke skjønn, og et skjønn kan gå begge veier, kommenterer Klinge.

DEL

«Er det skilnad på retningslinene for bruk av skjønn i frådelingssaker i tettbygde strøk i forhold til i grisgrendte strøk, og er det skilnaden på utfallet i ulike fylke når fylkesmenn bruker skjønn i saker som gjeld frådeling av hustomt frå gardbruk i drift?»

Dette skriftlige spørsmålet stilte Jenny Klinge (Sp) landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) 13. juni etter at hun hadde engasjert seg i fradelingssaken i Gjemnes.

Nå har Dale svart Klinge: «Det er reglar både i jordlova og i plan- og bygningslova som er aktuelle når ein ynskjer å dele frå ei hustomt frå eit gardsbruk, skriver han.

Dale henviser til Jordloven, lov om jord av 12. mai 1995, som ligger under Landbruks- og matdepartementet, og hvor paragraf 9 inneholder et forbud mot omdisponering av dyrket og dyrkbar jord, hvor kommunen bare kan gi samtykke til omdisponering når spesielle forutsetninger er til stede.

Kommenterer ikke enkeltsaker

«Kommunane skal nytte lokalt skjønn i disse sakene, og retningslinene opnar for å leggje vekt på om hustomta ligg i eit grisgrendt strøk. Fylkesmannen brukar skjønn i vurderinga av om han skal påklage eit vedtak om dispensasjon etter plan- og bygningslova» skriver Dale videre.

Han legger til at han ikke kan kommentere en enkeltsak som ennå ikke er avgjort, og tilføyer følgende:

«Eg vil likevel understreke at regjeringa har foreslått fleire endringar i jordlova, konsesjonslova, priskontrollen og delingsbestemmelsen for å gi den private grunneigaren større råderett over eigen eigedom. Senterpartiet har i dei fleste høve røysta mot slike naudsynte endringar som ville styrka den private eigedomsretten».

Bruk av fornuftig skjønn

– Svaret fra statsråden bekrefter jo at fylkesmannen kan bruke skjønn, og et skjønn kan gå begge veier, sier Jenny Klinge til Tidens Krav.

Hun synes det er beklagelig at det ikke finnes statistikk på hvordan de forskjellige fylkesmenn bruker sitt skjønn i slike saker, «for det må være et opplagt mål at det blir ført en rettferdig linje i slike saker».

– Altså at søknader som er sammenlignbare får likt resultat uansett hvilket fylke det gjelder, forklarer Klinge.

(Saken fortsetter under bildet)

Jenny Klinge sier det må være et opplagt mål at det blir ført en rettferdig linje i slike saker.

Jenny Klinge sier det må være et opplagt mål at det blir ført en rettferdig linje i slike saker.

Hun forteller at hun forstår godt at det er vanskelige vurderinger som skal gjøres i fradelingssaker, og ønsker å gjenta at hun mener det er bra at omsynet til jordvernet står sterkt. Dertil legger hun til at hun ikke finner det rimelig om det er slik at det er lett å få bygge ned store mengder dyrket mark, for eksempel til IKEA-utbygging, mens en gårdbrukerfamilie som søker om fradeling av et mål eller tre i bratt terreng får et nei.

– Jeg syns statsråden skulle vist større interesse for å finne ut om forskjellene i skjønnsbruk er stor, i stedet for å klage på at Senterpartiet ikke har stemt på ulike lovendringer som regjeringen har foreslått. Vi er ikke interesserte i å gjøre det enklere å slutte med gårdsdrift, vi er tvert imot for å føre en politikk som gjør det mulig for folk å satse på gårdsdriften i generasjoner. Da er bruk av fornuftig skjønn i fradelingssaker faktisk et virkemiddel, og det var derfor jeg stilte dette spørsmålet, avslutter Klinge.

Artikkeltags