Slik kommer du i gang med å sy selv

Tine Solheim tegner av kroppen til lærling Lill Paulsen. Slik kan mønstre tilpasses. – Ingen kropper er helt like, sier Solheim.

Tine Solheim tegner av kroppen til lærling Lill Paulsen. Slik kan mønstre tilpasses. – Ingen kropper er helt like, sier Solheim. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Sybutikker melder om økt salg av maskiner, særlig blant unge.

DEL

Designer Tine Solheim merker av med blyanten ved midjen og hoftene til lærling Lill Paulsen. Paulsen står rett opp og ned med ryggen til et stort hvitt ark, som er teipet fast på veggen. Snart er silhuetten hennes foreviget, med markerte linjer som viser avstanden mellom ulike punkter på kroppen.

– Slik kan man tilpasse symønstre til din kropp, for ingen kropper er helt like, sier Solheim.

Nylig kom boken «Det store symesterskapet» ut, basert på den populære NRK-serien med samme navn, der Solheim var dommer. I over 30 år har hun jobbet som mote- og kostymedesigner, og selv har hun gått i lære hos Yves St. Laurent og Per Spook. De to lærlingene hos Solheim har nettopp startet sine sy-karrierer.

– Jeg begynte på skredderutdannelse som ung, men da turte jeg ikke satse på en sykarriere. Nå er jeg ikke så redd for å kaste meg uti det, og jeg har økonomi til å kunne gjøre det, sier Paulsen.

Hun har tatt fag på Folkeuniversitetet for å utdanne seg på nytt innen søm og design, og skal gå to år i lære hos Solheim.

Symaskinen

Og de er ikke de eneste som er interessert i sying. Sybutikker melder om økt salg av maskiner, særlig blant unge.

– Det har bare gått bedre og bedre de siste fem årene, forteller Bjørn Ingar Kilde, innehaver av Sømsenteret AS, som har butikk i Oslo og på Gjøvik. Mens de solgte 850 symaskiner i 2010, var tallet 1500 i 2014.

Mange vil tydeligvis også se folk sy på TV. NRK-serien «Det store symesterskapet» hadde gjennomsnittlig 526.000 seere, og ny sesong er planlagt sendt i september i år.

På arbeidsrommet til Solheim finnes alt hva ferske syere trenger – og litt til. Det viktigste er målebånd, rissehjul og -papir, kritt, en stor stoffsaks og en liten saks, sprettekniv, knappenåler, dampstrykejern, merkelinjal, eventuelt lodd for å holde stoffet på plass når du tegner og klipper på bordet. Og symaskin, selvfølgelig.

– Ikke kjøp en dyr maskin med masse avanserte sømmønstre. Du trenger egentlig bare rett søm og sikk sakk, eventuelt overlock, forteller Solheim.

Hvis du tenker å fortsette med syingen, vil du komme borti ordet «overlock», som beskriver festesømmen i kantene på plagget. Nybegynnere vil starte med vanlig sikksakksøm, men med overlock blir resultatet som på kjøpte plagg. Da syr maskinen rettsøm, kaster over kanten og renskjærer i én operasjon. Overlock kan fås i en egen maskin, eller som tilbehør på vanlige symaskiner.

Solheim anbefaler nybegynnere å starte med å bli godt kjent med symaskinen.

– Prøv alle knottene, sett i gang å sy, sier hun.

De første stoffene bør være lette å jobbe med. Et helt enkelt først prosjekt kan for eksempel være et putetrekk. Skjørt kan også gjøres svært enkle.

– Nå er det moderne med vide, rundskårne skjørt. De kan lages ved å klippe hull til midjen i et stykke stoff, tipser designeren.

Hakk i sømmonnet

Et annet grunnleggende tips for pene plagg er å hakke inn sømmonnet (den delen av stoffet som ligger mellom sømmen og ytterkanten). Når du bretter inn sømmonnet, for eksempel i utringninger, vil stoffet bli smalere innvendig enn utvendig. For at det ikke skal bli bulkete, kan du klippe små hakk i sømmonnet.

– Men du må alltid hakke på skrå, ikke rett, for da rakner stoffet, instruerer Solheim.

Hun merker forskjell på tilhørerne som møter opp på syarrangementer nå og før.

– Vi ser at flere amatører ønsker å sy klær til seg selv, forteller hun.

Solheim er ikke overrasket over at sying tar seg opp igjen i Norge.

– Her i landet er det mange som kan sy fra før. Jeg tror også det er en del av unges miljøbevissthet. Billige akryl- og polyesterkjoler trenger hundre år for å brytes ned i naturen. Når man syr selv, får man en annen bevissthet rundt bruk og kast av klær, mener hun.

Artikkeltags