De gror planter på fiskemøkk

DYRKER: Plantene dyrkes i vann, ikke jord. Anders Skaug har studert store akvaponianlegg i USA og Canada.   FOTO: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

DYRKER: Plantene dyrkes i vann, ikke jord. Anders Skaug har studert store akvaponianlegg i USA og Canada. FOTO: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Fiskeavføring gir næring til planter, som renser fiskevannet. Akvaponikk kan gi bærekraftig og ureist matproduksjon, mener tilhengerne.

DEL

Inne i et lokale i Landbrukskvartalet på Grønland i Oslo dyrker noen ildsjeler grønnsaker med fiskeavføring som gjødsel. 11 tilapiafisk spreller i overflaten når rådgiver i akvaponikk Anders Skaug slipper fôr uti karet, som rommer 1000 liter vann og er på størrelse med et dypt badekar. Fra karet pumpes vannet opp i noen plastdunker. Ved hjelp av bakteriekulturer i dunkene brytes avfallsstoffene ned og omdannes, slik at plantene kan ta dem opp som næring. Fra plastdunkene renner vannet så i et takrennelignende rør ned og rundt til fire bed med vann, der det står en rekke planter, inkludert grønnkål, blomkål, agurk, tomater og brokkoli, basilikum, chili, paprika og aubergine.

På grillen

– Smak på basilikumen, den er skikkelig god, oppfordrer Helene Gallis, daglig leder i Nabolagshager og initiativtaker til akvaponianlegget.

– Og fisken skal på grillen i sommer, forteller hun.

Fôrrester og avføring fra fisken blir altså næring, som plantene tar opp via røttene. Plantene reduserer dermed mengden avfallsstoff i vannet som kan være skadelig for fisken, slik at vannet er renset når det føres tilbake til fisken i karet.

– Kretsløpstankegangen er helt sentral. Tilapiafisk lever på alt fra salatrester til fiskeavkapp og insekter, og kan nyttiggjøre seg av næringsstoffer som vi ellers kaster, sier Gallis.

Friske og fine

Prosjektet startet opp tidligere i år, og skal fungere som et visningssenter og for å teste ut metoden.

– Med akvaponikk kan man bygge bærekraftige matsystemer. Anlegget kan etableres i en kjeller, på et tak – eller i andre tomrom i byen, sier Gallis.

– Kretsløpet fungerer, og både planter og fisk er friske og fine, påpeker akvaponikkrådgiver Åsmund Kaupang, som også er doktor i kjemisk biologi.

De tror at de velgjørende bakteriene i systemet er en del av årsaken.

– Det er litt det samme som med tarmfloraen: Det er bra med bakterier så lenge det er riktig type bakterier, sier Gallis.

Oppdretter lokal fisk

I Landvik i Grimstad er et tilsvarende akvaponianlegg oppskalert. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) startet med et anlegg på cirka 10 kubikkmeter (10.000 liter) i 2014. For et års tid siden ble anlegget bygget ut og er nå dobbelt så stort, med åtte fiskekar og fire plantekar, og med totalt 20.000 liter vann som går i anlegget.

– I teorien går ikke noe vann ut. Kun vann som fordamper eller går ut med plantene, erstattes, forteller forsker ved NIBIO, Siv Skar.

Bruk av tilapia i kommersielt oppdrett krever godkjenning fra Miljødirektoratet, fordi det er en fremmed art i Norge. NIBIO oppdretter ikke tilapia, som er vanlig i akvaponianlegg i resten av verden, men lokal brunørret og bleke, og de har prøvd regnbueørret.

– Vi har prøvesmakt, og fisken er god, forsikrer Skar.

Foreløpig har ikke NIBIO konsesjon til å slakte fisken for salg, men de søker nå om å få starte opp næring, og slik få det ut fra laboratorienivå. NIBIOS forskning fra prosjektet konkluderer med at den produserte salaten, som det ikke er brukt noen form for sprøytemiddel på, er sprø, ikke mangler næring, at den vokser raskt, og at man kan ha mange ulike sorter i vannet.

– Vi har også observert at sår og skader på fisken heles raskt, uten at vi kan si sikkert hvorfor. Kanskje kan det ha sammenheng med at vi har mange mikroorganismer i vannet, sier Skar.

Entreprenør

Også i Stordal utenfor Ålesund er et akvaponianlegg nylig startet opp. Vibeke Evensen, daglig leder i Lotics AS, har nettopp fått fisk til anlegget, som er installert i et gammelt møbelproduksjonsbygg. Nå rommer det 21.000 liter vann i fiskekar, og 600 fisk. Håpet og planen er at Lotics etter hvert skal kunne overbevise store fiskeoppdrettere i området til å la Lotics rense fiskevannet deres.

– I dag tar oppdrettsanlegg inn vann fra elva til tanker på land, og spytter ut dritten på den andre siden. Vi vil samle opp vannet og kjøre det gjennom plantene, sier Evensen, som er utdannet gartner og har utviklet ideen gjennom studier i innovasjon og entreprenørvirksomhet i Ålesund.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken