Gå til sidens hovedinnhold

- Dette lukter Stay behind

Artikkelen er over 8 år gammel

En plastpose fra slutten av 80-tallet viser at William Dall var innom det hemmelige rommet i kjelleren lenge etter krigen. Posen inneholder dokumenter og navnelister.

Dalls enke, Anita Dall, sier til Tidens Krav at hun tror det hemmelige rommet er et beredskapslager som skriver seg fra krigen. Men både plastposen fra Elite Foto og en patroneske datert 1945, viser at det har vært aktivitet i det hemmelige rommet lenge etter krigen.

Flere kilder Tidens Krav har snakket med antyder at Dall kan ha vært del av et Stay behind-nettverk.

Spennende liv

Lokalhistoriker Svein Sæter har fattet interesse for funnet av en maskinpistol og ammunisjon i huset der Dall bodde under og etter krigen.

Les også: Fant våpenlager i hemmelig rom

Svein Sæter utga sammen med sin far, den nå avdøde motstandsmannen og XU-sjefen Einar Sæter, i 1995 boken «XU, i hemmelig tjeneste 1940-45». I andreutgaven gjengir han et bruddstykke av XU-leder Dalls spennende og hemmelige liv også i årene etter krigen.

«XU-sjefen på Nordmøre, William Dall, var involvert i spionasje mot Sovjetunionen etter krigen. Han var med i planlegginga av aksjonar der vestlege agentar vart sendt austover om bord på skip i utanriksfart, under dekke av å vera sjømenn. Dette fortalte Dall til forfattarane etter at første utgåve av denne boka kom ut i 1995. Dessverre vart William Dall brått sjuk og døydde før han fekk fortalt meir», heter det i kapittelet «Kunsten å holde kjeft».

- Etter at far og jeg lanserte boka på Sunndalsøra i 1995, ble vi sittende og prate med Dall. Det var da dette kom frem. Han antydet da at han visste ting om det hemmelige Stay behind-nettverket. Om det var som første- eller annenhåndskilde vet jeg ikke, sier Sæter.

- Er det korrekt at han også sa at han hadde vært CIA-agent?

- Nei, men det var det andre XU-folk som ble, sier Sæter.

Sæter sier han senere er blitt kontaktet av historikere som har påpekt at de nye opplysningene fra Dall ikke er dokumentert.

Hemmelig nettverk

Etter krigen var det mange i motstandsbevegelsen som fryktet at Norge skulle bli tatt på senga på nytt, denne gang av Sovjetunionen. De bygget opp et hemmelig nettverk som senere er blitt kjent som Stay behind.

I 1947 ble det dannet en «femmannsgruppe» av sentrale personer i næringslivet med erfaring fra motstandsarbeid under krigen. Gruppen etablerte 20 distrikter og opprettet et etterretnings- og sambandsnettverk. De hadde også et bedriftsvernsystem, skaffet seg våpen og begynte å kartlegge kommunister.

Dette skjedde under den kalde krigen, i en tid da frykten for Stalin og Sovjetunionen var sterk. Lignende grupper ble opprettet i en rekke vesteuropeiske land. I Norge gikk etterretningsdelen av nettverket under kodenavnet Lindus. De hemmelige gruppene skulle operere under okkupasjonsforhold etter en eventuell sovjetisk invasjon.

I 1948 ble femmannsgruppen underlagt Forsvarets etterretningstjeneste. Nato sto for den internasjonale koordineringen. Den nå avdøde norske majoren Svein Blindheim har fortalt om at han i 1953 dro til Finland for å lære opp agenter som ble sendt på spionasje- og sabotasjeoppdrag inne i Sovjetunionen.

Streng kontroll

En av ammunisjonseskene som ble funnet i den gamle kjelleren til William Dall er merket «Raufoss 1945». Ronald Bye, medforfatter av boken «Norges hemmelige hær», mener det peker mot Stay behind.

- Det er svært lite sannsynlig at en motstandsmann på Nordmøre skulle få hånd om ammunisjon fra en norsk ammunisjonsfabrikk i krigsårene. Tyskerne hadde streng kontroll med alt slikt. Dette lukter av Stay behind, sier han til Tidens Krav.

Nestsjef Ivar Kraglund på Norges Hjemmefrontmuseum har sett flere bilder av funnet, og er enig med Bye:

- Jeg kan ikke si sikkert at Dall var en del av Stay behind, men jeg ville ikke blitt forbauset hvis det var tilfelle. Dette funnet passer inn i en slik setting. Under krigen hadde tyskerne full kontroll på ammunisjonen, og de brukte tysk skrift på eskene, sier han.

Funnet av maskinpistolen peker i samme retning:

- Jeg er ingen våpenekspert, men det ville vært veldig atypisk for en XU-mann, å fly rundt med Tommy Gun. Dette er et grovkalibret våpen det er vanskelig å jobbe i det skjulte med, sier Kraglund.

Svein Sæter tviler på at våpenfunnet har med Dalls agentvirksomhet under andre verdenskrig å gjøre.

- XU var ikke utstyrt med stridsvåpen. I høyden bar de små pistoler eller revolvere. Noen hadde alltid blåsyreampuller på seg, og det er eksempler på at de ble svelget. XU var også veldig nøye med at de ville ha minst mulig å gjøre med de væpnede Milorg-styrkene. Det var en viktig grunn til at de aldri ble tatt, sier Svein Sæther.

Overvåking

På den tiden da Dall over for Svein og Einar Sæther antydet at han visste noe om Stay behind, tok Lund-kommisjonen et oppgjør med de hemmelige tjenestenes ulovlige overvåking av venstreradikale. Sæther underslår ikke det problematiske i at grupper som Stay behind ikke var underlagt demokratisk kontroll. Samtidig greier han ikke å legge skjul på sin beundring for den gamle motstandsmannens fantastiske diskresjon.

- William Dall gjorde en stor innsats for Norge under krigen. Far kalte alltid Dall et naturtalent som etterretningsmann. Mens det skjedde stygge arrestasjoner og opprullinger i XU på Sunnmøre, var det ingen alvorlige episoder under Dalls ledelse på Nordmøre, sier Sæter.

Kommentarer til denne saken