UNICEF vil ha diskusjoner om barnevernstjenestene

Barnevern i Norge: De siste årene har antall bekymringsmeldinger økt, samtidig som færre saker legges vekk.

Barnevern i Norge: De siste årene har antall bekymringsmeldinger økt, samtidig som færre saker legges vekk. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Barnevernstilbudet varierer mye i Norge, også mellom sammenlignbare kommuner. UNICEF leter etter forklaringer.

DEL

Hvorfor leverte Oslo og Trondheim tilsynelatende like bra barnevernstjenester i 2015, men svært ulikt i 2016? Hvorfor klarer noen kommuner å forbedre sitt tilbud svært mye på kort tid, og andre ikke?

I år som i fjor har UNICEF analysert barnevernstjenestene i hver enkelt kommune på grunnlag av tall fra KOSTRA. De har rangert kommunene etter en samlet score for antall fagutdannede, hvor stort driftsbudsjett barnevernet har og hvor stor andel av sakene som tas unna innen tidsfristen.

– Tallene gir en indikasjon på ulikheten mellom norske kommuner. Det er store forskjeller mellom kommuner som geografisk og størrelsesmessig kan sammenlignes, sier fagansvarlig Ivar Stokkereit i UNICEF til NTB.

Sprik

Kommunene får score fra 1 til 5, der 5 er best. I 2015 gjorde Oslo og Trondheim det best av storbyene, med 3,6, med Bergen på 3,0 og Stavanger på 2,6. I 2016 forbedret Trondheim seg – opp til 4,3, mens Oslo derimot falt ned til 3,3. Bergen økte sin score til 3,3, mens Stavanger ble liggende på 2,6.

Stokkereit håper slik utvikling kan bidra til å sette kvalitet i barnevernstjenestene på agendaen.

– Hvorfor svinger det? Hva er det nabokommuner eller kommuner man kan sammenligne seg med gjør som andre kan lære av? De siste årene har antall bekymringsmeldinger økt, samtidig som færre saker legges vekk. Det har ført til ekstra arbeidsmengde, noe kommunene må være seg bevisst og ruste tjenestene for, sier han.

Helhetlig

En kommune som har opplevd økning i arbeidsmengden, er Elverum. Av landets 53 største kommuner er Elverum den kommunen som forbedret sin score mest, fra 2,3 til 3,3 fra 2015 til 2016 – det er sjuende beste forbedring blant de 428 kommunene i Norge.

– Det er hyggelig å høre at forbedringen synes, det er ikke tilfeldig! Vi hadde en enorm økning i bekymringsmeldinger i fjor, fra å ligge på rundt 200 meldinger i året i flere år, så hadde vi 288 i 2016. Vi så det komme. Vi fikk økt budsjettramme, og så fikk vi fylt stillinger som var tomme på grunn av sykefravær. Vi ansatte ikke flere, men vi hadde vi en gjennomgang av prioriteringer og noen runder på hvordan vi kunne forbedre eksisterende tjenester. Til slutt så vi på om det var noen oppgaver barnevernet gjorde som egentlig hørte hjemme under andre avdelingers ansvarsområde, sier enhetsleder for barnevern Eirik Setsaas i Elverum kommune.

Mye tyder på at kommunene generelt er mer bevisst på å prioritere barnevern, muligens på bekostning av andre tilbud til barn. I 2009 utgjorde midlene brukt på barnevern 2,3 prosent av de kommunale budsjettene, mens det etter jevn økning lå på 3,1 prosent i 2016.

I samme periode er andelen brukt til grunnskoleopplæring sunket fra 20,7 til 19,2 prosent, mens andelen til barnehage er gått ned fra 11,7 til 11,4 prosent av kommunalbudsjettene.

Fakta om barnevern

* UNICEF Norge har rangert norske kommuners barnevernstjeneste basert på tre faktorer.

* Det er store forskjeller i antall fagutdannede stillinger i barnevernet, hvor stort driftsbudsjett hver kommune har og hvor stor andel av bekymringsmeldingene barnevernet behandler innen fristen.

* Noen kommuner har gjennomsnittlig budsjett og få fagutdannede ansatte, men klarer likevel å få behandlet sakene sine i tide.

* Antall bekymringsmeldinger og saker som går til undersøkelse, økte fra 2015 til 2016, noe som medfører økt arbeidsmengde.

(Kilde: KOSTRA og UNICEF Norge)

(©NTB)

Artikkeltags