Ledigheten fortsetter nedover: – Vi må ikke slutte å glede oss

Kyrre Knudsen er sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank.

Kyrre Knudsen er sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank. Foto:

– Ledigheten har kommet så langt ned at folk senker skuldrene og puster med magen. Men den bør ikke bli mye lavere heller, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen.

DEL

(Nettavisen): Fredag formiddag slipper NAV arbeidsledighetstallene for juli.

Norge er inne i sitt tredje år med konjunkturoppgang. Det er nesten så det er vanskelig å få tak i folk, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank. Samtidig som Knudsen gleder seg over ledighetstallene, minner han på at på et tidspunkt er det sunt at ledigheten slutter å falle.

– Arbeidsledigheten er på et bra nivå nå. Ledigheten har kommet så langt ned at folk senker skuldrene og puster med magen. Men den bør ikke bli mye lavere heller, for det vil kunne øke presset og kostnadene. Arbeidsledighet er ikke bra når det skyldes at folk blir gående ledige lenge og verdien av kunnskap, erfaring og kompetanse reduseres, sier Knudsen.

Tenker med gru på nedturen

Det føles lenge siden, men det er ikke mer enn tre år siden sjeføkonom Knudsen satt på kontoret i Stavanger og fortvilte over den stadig økende ledigheten i Rogaland. Et fat brentolje kostet rundt 50 dollar, og oljeprisen hadde generelt vært lav i nesten to år. Opptil 5 prosent av rogalendingene var arbeidsledige.

– Det var stang ut på stang ut, og arbeidsledigheten skjøt i været. Nedturen og usikkerheten satte seg i fylket, og det varte en stund. Det var skremmende, rett og slett, sier Knudsen.

I Rogaland er det i stor grad oljearbeiderne som bidrar til at ledigheten har falt de siste årene. Nedgangen i ledighet har vært størst blant ingeniørene og i industrien. Her fra Edvard Grieg-feltet, 180 kilometer vest for Stavanger. Her startet oljeproduksjonen i 2015, midt under oljekrisen.

I Rogaland er det i stor grad oljearbeiderne som bidrar til at ledigheten har falt de siste årene. Nedgangen i ledighet har vært størst blant ingeniørene og i industrien. Her fra Edvard Grieg-feltet, 180 kilometer vest for Stavanger. Her startet oljeproduksjonen i 2015, midt under oljekrisen. Foto:

Våren etter løsnet det, men Knudsen syntes det var vanskelig å skulle gå ut i avisene og si at ledigheten ville falle og at jobbene ville komme tilbake. Oljefylket Rogaland lå nede for telling, og Knudsen ville for all del ikke bringe falske forventninger.

Han vegret seg, men tallene fra hans eget konjunkturbarometer, der bedriftslederne blant annet forteller om sine forventninger til tiden framover, viste at tidene skulle bli bedre.

– Bedriftene fikk kostnadene ned og omstilte seg. I tillegg pumpet regjeringen inn mer oljepenger i økonomien, renten gikk ned, samtidig som at kronekursen var gunstig for rogalendingene, som er avhengig av eksport. Totalt sett gikk verdensøkonomien bedre, og Rogaland fikk et løft, sier Knudsen.

Knapt sett liknende endring

Det positive omslaget i oljeprisen og i norsk økonomi siden 2017, med flere jobber og lavere ledighet, har vært så kraftig at Knudsen knapt har sett liknende. Rogaland, som hadde langt høyere ledighet enn andre fylker, er tilbake på det lave landsgjennomsnittet, og bedriftene trenger mer arbeidskraft.

– Vi må ikke slutte å glede oss over tallene vi ser i dag, sier Knudsen, som legger til at han foreløpig ikke ser slutten på oljeoppturen ennå:

– Mange venter at oljeoppgangen flater ut neste år etter god vekst i år, men vi ser tendenser til at den vil vare lengre. Ordrereservene til oljebedriftene er veldig høye, og mange må ansette flere.

Sjeføkonom Kyrre Knudsen mener antall arbeidsledige i Norge er tilnærmet perfekt for øyeblikket.

Sjeføkonom Kyrre Knudsen mener antall arbeidsledige i Norge er tilnærmet perfekt for øyeblikket. Foto:

I Rogaland har det i stor grad vært oljearbeiderne som har kommet tilbake i jobb. Nedgangen i ledighet det siste året har vært størst blant ingeniørene og i industrien. Bare i oljefylket var det per juni 304 færre ingeniører- og ikt-arbeidere i NAV-køen i år enn i fjor. Tilsvarende tall for rogalendingene i industrien var 260 færre.

– Det er ikke offentlig sektor som eser ut. Det store bildet er at jobbene har blitt skapt i privat sektor, sier Knudsen.

Før oljekrisen var Rogaland preget av et dynamisk arbeidsmarked og stigende boligpriser, men med høy fleksibilitet og høy befolkningsvekst. Men fylket var, og er fortsatt, desidert mest utsatt for svingninger i oljeprisen.

– For Rogaland handler det om å skape en mer robust og differensiert region framover. Samtidig er det ikke noe tegn til overoptimisme i regionene. Bedriftene ansetter, men i all hovedsak for å levere til oppdrag. Equinor er nøkterne, og generelt er det få som ansetter for vekst utover det som er forventet, sier Knudsen.

Artikkeltags