Gå til sidens hovedinnhold

100 år siden skipsdrama

Artikkelen er over 9 år gammel

I dag er det akkurat 100 år siden barken «Eline» av Kristiansund forliste ved Skjelanger.

På vei fra England ble barken «Eline» overrasket av uvær utenfor Hordaland. 30. januar 1912 ble den knust mot svabergene på Skjelanger nord for Bergen. 11 av mannskapet omkom, derav fire fra Kristiansund.

På 100-årsdagen for forliset er det holdt en minnemarkering i Herdla kirke.

Det er kristiansunderen Kjell Dønheim som har sørget for minnemarkeringen. Dønheim har også skrevet om «Eline». Artikkelen sto i Tidens Krav lørdag. Under kan du lese utdrag av den dramatiske historien:

Største

«Eline» var den største seilskuten som noen gang var hjemmehørende i Kristiansund, og i forliset omkom det 11 personer. Fire av disse var hjemmehørende i Kristiansund: kaptein Severin C. Rasmussen, hans sønn Sverre, Georg Olaf Meldahl og Edvin Aakvik.

Det er bevart 23 brev som Edvin Aakvik gjennom en toårsperiode sendte hjem til sin mor Anne. Hans siste brev er datert i West Hartlepool i England 20.desember 1911.

«Eline» gikk til Blyth like etter at Edvin skrev dette brevet, og lasten med kull for det Nordenfjeldske Dampskipsselskap ble tatt om bord. Det tok lang tid å få lastet, så det dro ut med å komme seg i sjøen.

Overrasket

Avgangen fra Blyth var mandag 22. januar 1912, og det hadde da gått en måned siden det siste bevarte brevet fra Edvin hjem til mor. Så snart «Eline» hadde kommet ut i Nordsjøen, fikk hun straks dårlig vær. Kuling som gikk over på nord med storm, sterk kulde og snø. I svært hav kjempet mannskapet «Eline» nordover.

På tirsdag morgen hadde de fått Utsira fyr i sikte. De hadde så styrt langs kysten, men så langt ute at de ikke så land. I motvinden krysset de seg videre nordover, et slit for de som måtte klatre i riggen. Vinden spjæret seil etter seil, og 30. januar blåste det ene seilet etter det andre ut, i alt 13 seil. I stormen ble det til slutt umulig å få satt nye seil.

Utpå ettermiddagen 30. januar så de Fedje fyr mellom snøbygene. Kaptein Rasmussen bestemte seg da for å søke havn, og ved 17-tiden ble kursen satt inn mot land. Det blåste da storm fra nordvest, og det var høy sjø. Da var det kun fire seil igjen, og dette var for lite til å ha god styring på skuten.

Tilkalte los

Mørket kom, og det satte inn med voldsomt snøvær. Ved Fedje gikk de så langt oppunder land som de kunne, og tente bluss for å tilkalle los. De sendte også opp raketter, men i det dårlige været ble deres signaler ikke observert av losstasjonen. I snøkavet og nattemørket var det umulig å orientere seg, mannskapet kunne ikke en gang se fra akter til forenden av «Eline», men måtte la det stå til.

Slik gikk «Eline» nedover Hjeltefjorden med kun noen få slitte seil; mersseil, stumper over og under mersen, og forre stangseil. Med denne seilføringen var «Eline» knapt styrbar, og det var umulig å krysse. De var i elementenes makt. Alle mann om bord holdt skarp utkikk, men kun et lysglimt fra et ukjent fyr ble et kort øyeblikk observert.

Rett mot land

Med ett lettet det litt i sikten og land ble observert rett forut med store brott som sto langt oppover svabergene. «Elines» skjebne var beseglet. Mannskapet forsøkte å få skuten til å snu, men det var til ingen nytte.

«Eline» traff svaberget med langsiden, og det tok ikke lange stunden før hun fikk revet opp bunnen og skutesiden. Skipet sank raskt mens voldsomme bølger slo høyt over vraket og langt oppover land.

Strandingen skjedde rett ved Skjelanger fyr, kun noen få meter øst for, og like nedenfor, selve fyret. Mannskapets kamp for livet i brenningene og dragsuget var hard og voldsom.

Av de 15 ombord ble kampen for livet kronet med hell kun for 4; andrestyrmann Herbert Hansen, seilmaker Carl Christensen, stuert Werner Jørgensen, som alle var fra Danmark, og lettmatros Salhstrøm fra Finland. De lyktes med å komme seg velberget på land etter å ha hoppet i sjøen. De fant frem til fyret, og ble tatt hånd om av besetningen der. Det hørtes desperate rop om hjelp ute fra brenningene.

Resten av mannskapet møtte døden i brenningene. Alle de omkomne ble funnet, men spredt over et stort område.