Krever penger så det kan plantes mer av dette langs kysten

Smøla: Skognærings Kyst krever penger så det kan plantes mer av dette langs kysten.

Smøla: Skognærings Kyst krever penger så det kan plantes mer av dette langs kysten.

- Nå må Steinar Reiten (KrF) og Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) få regjeringa til å skjønne at skogen kan brukes til å fange CO2 og klimagasser. Statsbudsjettet kom overraskende helt uten penger til klimaskog og naturlig fangst, lagring og økt opptak av klimagasser.

DEL

Det skriver Ole Hartvig Bakke, styreleder i Skognæringa Kyst, i en pressemelding. Skognæringa Kyst ble etablert 23.10 og stiftet som formell næringsorganisasjon for skognæringa i de ti kystfylkene, fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord.

Klimakur 2020, rapporter fra fylkesmennene i klimaskogprosjektet og den siste rapporten fra FNs klimapanel om landarealer viser det samme – skogen kan spille en helt avgjørende rolle i å redusere klimagassutslippene i Norge og verden for øvrig. Derfor er det nærmest med sjokk og vantro Kystskogbruket fikk se at Regjeringas forslag til statsbudsjett for 2020 inneholdt 0 kroner til planting av klimaskog på gjengroingsarealer, skriver Bakke i pressemeldingen.

– Skogproduksjon er den eneste naturlige måten å fjerne CO₂ fra atmosfæren på, og den eneste kjente metoden som kan fjerne CO₂ i større skala. Det er det billigste klimatiltaket, og det mest effektive. Nå må stortingsrepresentantene Steinar Reiten (KrF) og Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) på banen å rette opp i forbindelse med behandlingen i Stortinget sier Bakke i pressemeldingen.

Totalt sett er budsjettforslaget en stor skuffelse for skognæringa. Bevilgningene til flaskehalsutbedringer for tømmertransport på fylkesvegene får bare halvparten av det som er skissert i Nasjonal transportplan, og investeringene i tømmerkaier og skogsveger er redusert. Flaskehalsene på kommunevegene er ikke nevnt, og i budsjettet nevnes det at det skal investeres i begrensning av bruken av sitkagran og andre utenlandske produksjonstreslag, som har sterk dokumentert klimaeffekt, og særlig vokser godt langs kysten, påpekes det i pressemeldingen.

Sitkagranen er viktig

Sitkagran og lutzgran er viktige produksjonstreslag der andre treslag ikke duger, bare de blir brukt og plassert riktig. I det hele tatt er ei aktiv skog- og trenæring helt avgjørende for å få til varig lagring av stadig større mengder CO₂. Det er lite i budsjettforslaget som tyder på at Regjeringa har fått med seg dette mener Bakke i pressemeldingen.

Norge kan produsere skog, og øke både verdiskaping og CO₂-fangst på større arealer enn det som gjøres i dag. Skognæringa er ei viktig distriktsnæring med flere tusen arbeidsplasser og milliardomsetning. Samtidig er næringen ei av de grønne framtidsnæringene, heter det i pressemeldingen.

– Det er derfor uforståelig at Regjeringa ikke bevilger de 40 millioner kroner vi har bedt om for å iverksette klimaplanting i 2020, noe som ville gi en CO₂-fangst på ca. 2 mill. tonn årlig i 2050, og langt mer etter hvert som skogen blir eldre. Derimot bevilges det 650 mill. kroner til teknologiutvikling for å få til kunstig fangst og lagring av CO₂. Hvordan regjering kun tør å satse på en usikker og uprøvd løsning med de alvorlige klimaendringene som ligger foran oss er en gåte. Derfor håper vi nå at Steinar Reiten (KrF) og Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) gjør det de kan under budsjettarbeidet i Stortinget, slik at den positive trenden i skognæringa og plantingen av ny klimaskog ikke stopper opp, avslutter Bakke i pressemeldingen.

Artikkeltags