Ny landbrukstrategi i EU

Av
DEL

LeserbrevNå i mai 2020 kom EU-kommisjonen med forslag til to overordnede strategier for utviklingen av landbruket i EU fram mot 2050. En artikkel i Dag og Tid (29.05.20) om dette danner grunnlaget for det kommende. Som verdens største eksportør av mat og den aktøren vi har nærmest samarbeid med er slike planer i EU viktig også for oss. Bakgrunnen for dette arbeidet i EU knytter seg til EUs såkalte Green Deal fra desember 2019 der målet er et klimanøytralt kontinent i 2050. De to strategiene er Farm to Fork Strategy og EU Biodiversity Strategy for 2030. Disse strategiene skal nå til videre behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Noe summarisk kan en si at de to strategiene har bærekraft som et overordnet mål. Rent konkret gis det i Dag og Tid følgende oppsummering av mer konkrete mål:

• Farlige og kjemiske plantevernmiddel skal halveres innen 2030

• Kunstgjødsel skal bli redusert med minst 20 prosent innen 2030

• Salet av antibiotika for husdyr og oppdrett skal halveres innen 2030

• 25 prosent av det totale landbruksarealet skal være økologisk innen 2030

• 30 prosent av land og sjø skal være verna innen 2030

• Minst 10 prosent av jordbruksarealet skal bli buffersoner med større biologisk mangfold

Da visepresidenten i EU-kommisjonen, Frans Timmermans, la fram disse strategiene så hevdet han at disse ville få som konsekvens en betydelig økning av konkurransedyktighet i landbruket. Det er imidlertid en god del skepsis i landbruket selv. Den Brusselbaserte tenketanken Farm Europe mener f.eks. at de foreslåtte tiltakene kan medføre at landbruksproduksjonen i EU blir redusert med 15% det kommende tiåret. Dette mener de også kan medføre mindre mattrygghet i Europa. Liknende innvendinger kommer bl.a. fra Europas største organisasjon for bønder og samvirke, Copa-Cogeca. Herfra hevdes det at kommisjonen håndterer miljøutfordringene på feil måte og kaller strategiene ifølge Dag og Tid et generelt angrep på det europeiske landbruket. En frykter uheldige konsekvenser både for produksjon og konkurransesituasjon. Mer konkret mener en at tiltakene kan medføre at mer av matproduksjonen i Europa blir satt ut til tredjeland og en øket avgang av egne bønder.

Så langt en kjenner dette er det også innen de sentrale delene av EU antagelig både usikkerhet og uenighet om de foreslåtte strategiene er ønskelige eller gjennomførbare. Det er også litt påfallende at det ikke foreligger forslag om reduksjon av kjøttforbruk o.l. i denne sammenheng. Dette antagelig grunnet interne reaksjoner i EU.

Også for oss her i landet vil de ovenstående forholdene kunne ha ulike og viktige konsekvenser. Det som umiddelbart ser positivt ut er reduseringen av antibiotika bruk. Ikke minst i forhold til importen vår av kjøtt fra EU er det et problem at en her ofte har et langt høyere bruk av antibiotika enn hos oss. Dette øker faren for at en også importerer multiresistente bakterier. En slik endring vil både for oss og EU selv kunne være en positiv endring. Samtidig vil en eventuell nedgang i landbruks-produksjonen i EU også kunne ha konsekvenser for våre muligheter til import av varer vi ikke kan eller har kapasitet til å produsere selv. Med tanke på at EU er det mest nærliggende området for matimport for oss, så har en eventuell knapphet i matproduksjonen der også betydning for mat-sikkerheten vår. Dette alene vil kunne forsterke behovet vårt for å øke selvforsyningsgraden vår. Og områder mer direkte påvirket av EØS – mattrygghet, matmerking og veterinærregelverk – vil kunne endres. Uansett er det viktig å ha oversikt over utviklingen i landbruket i EU i årene framover.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags