Ny fordeling av midler til sykehusene

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Åpent brev til administrasjonen og styret i Helse Midt-Norge.

Ny fordeling etter finansieringsmodell i Helse Midt-Norge RHF, Magnussen2.

Vi vil gi arbeidsgruppen og styringsgruppen som var satt ned for å gå gjennom innføringen av ny finansieringsmodell, Magnussen2, honnør for at de har kommet frem til en enstemmig slutning, der de i all hovedsak følger innstillingen som kommer fra Magnussen2 utvalget.

Magnussen2 utvalget har tatt høyde for utviklingen i spesialisthelsetjenesten, og har nå et mer sikkert og kvalitativt bedre datagrunnlag å jobbe med enn det de hadde for 10 år siden. Med det som bakteppe, blir fordelingen til både universitetssjukehusene og de lokale sjukehusene mer rettferdig. Når man sammenligner dagens Magnussen-finansiering, med Magnussen2, må man også huske den gunstige fordelinga til St. Olavs Hospital i den første regionale finansieringsmodellen. Denne var et sjokk for Helse Møre og Romsdal. Den nye, med bedre data-grunnlag, viser med all tydelighet forskjellen i kostnadseffektivitet mellom St. Olavs Hospital og de andre lokale helseforetakene og gir en omfordeling på 280 mill til Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal, med henholdsvis 61 og 220 mill. De økonomiske skjevfordelingene skyldes ikke feil i Magnussen modellen, med i all hovedsak avvik fra modellen og de store overføringene i form av særfinansiering til St.Olav Hospital.

Hvor går veien videre?

Vi blir urolige for at den økonomiske fordelingsnøkkelen til slutt blir enda dårligere for Helse Nord Trøndelag, men mest for Helse Møre og Romsdal. Helse Midt-Norge signaliserer attpåtil at de vil gå gjennom Magnussen2 fordelingen, knyttet til regionsjukehusfunksjonen, når høringssvarene kommer tilbake fra de lokale helseforetakene. Hva er hensikt med høringsrunde, når administrasjonen har planlagt en omfordeling til St. Olavs Hospital i etterkant?

Slik som vi leser dette , er dette igjen typiske grep Helse Midt-Norge ville kunne gjøre for å prioritere St. Olav Hospital i etterkant.

Spørsmålet er åpenbart , vil de endre på fordelingsnøkkelen 75/25, eller vil de fortsette å gi St. Olav Hospital flere hundre millioner ekstra, som i dag, i form av særfinansiering?

Det er viktig slå ring om Magnussen2 utvalgets forslag, som går for 75/25 fordeling. Dette betyr at 75 % av kostnadene er etter vitenskapelig modell der en vurderer geografi og demografi i en nasjonal modell samt strukturelle forskjeller mellom sykehusene, mens 25% er knyttet til dagens driftskostnader og konsept . Dette betyr at de som driver lite kostnadseffektivt, slik som St. Olav Hospital, får beholde noe av dette kostnadsbilde, mens Helse Møre og Romsdal som har en kostnadseffektiv og marginal drift blir straffet.

Store forskjeller i effektivitet

Sunnmørsposten har hatt noen gode og helt rasjonelle sammenligninger mellom Helse Møre og Romsdal HF og St. Olavs Hospital, med kostnadsforskjeller som er oppsiktsvekkende store. Vi vet fra tidligere at det har vært gjort sammenlignbare studier mellom enkeltavdelinger i Helse Møre og Romsdal og St. Olavs Hospital som også har vært så store at den lokal ledelsen i Helse Møre og Romsdal ikke har kunnet offentliggjøre dem.

Vi vet også at det har vært gjort sammenlignbare studier mellom St.Olav Hospital og Helse Bergen med store forskjeller. Regionsykehuset i Helse Vest er betydelig mer effektivt. Dette er fakta ledelsen i Helse Midt-Norge ikke har forklaring på, og har latt være å gå inn på.

Styret i Helse Midt-Norge RHF sitter med nøkkelen til å få en fordeling som følger prinsippene i den nasjonale modellen fra Magnussen2 utvalget. Dersom administrasjonen og styret i Helse Midt-Norge mener at St. Olavs Hospital skal ha tillegg for vakt og beredskap i Helse Midt-Norge, bør det samme gjelde for Helse Møre og Romsdal ved at Ålesund sjukehus er nummer to sjukehus i regionen. Om administrasjonen og styret i tillegg mener at St. Olavs hospital fortsatt skal ha betydelig særfinansiering , må de på en troverdig måte legge frem dokumentasjon som synligjør dette behovet for merkostnader.

Ut ifra det dagens kostnadsbilde er det betydelig større behov for å be om effektiviseringskrav til St. Olavs Hospital, enn til Helse Nord Trøndelag og Helse Møre og Romsdal.

Når ledelsen gir utrykk for at driften ved St. Olav Hospital er i forbedring, tar de ikke høyde for de enorme kostnadsforskjellene som er mellom, St. Olavs Hospital og Helse Møre og Romsdal. Her snakker vi om flere hundre millioner, bare i kostnadsforskjeller til behandling (DRG), i tillegg kommer særfinansieringen på flere hundre millioner. Vi vil minne om at bare 20% av pasientene ved St. Olav Hospital er pasienter som trenger universitetssykehusbehandling. I dette bildet er også pasienter fra Sør-Trøndelag medregnet. Legger vi alle disse kostnadsparametrene til grunn, må det være kostnader knyttet til forskning og utvidet behandling pga av universitetsfunksjonen som slår ut, dette må da være de høyeste i Norge. Vi vil minne om at gjestepasientkostnader kommer i tillegg. Dette utgjør en betydelig del av regionkostnaden.

Har ansvaret

Styret i Helse Midt-Norge har ansvaret for skjevfordelingen.

Denne har eksistert siden 2011, og ledelsen i Helse Midt-Norge har vært uvillige til å endre dette og ignorert påminnelser om å evaluere finansieringssystemet (første innspill i 2012). Skjevhetene er nå klart vist av den regionale arbeidsgruppen som har arbeidet med Magnussen2 modellen. Helse Midt-Norge har altså ( bevisst?) underfinansiert Helse Møre og Romsdal og Helse Nord Trøndelag med flere hundre millioner, noe som bør rettes opp, snarest. Dette er så alvorlig at nasjonale myndigheter heller ikke kan frasi seg ansvar. Her burde helseministeren ha brukt muligheten i foretaksmøtene.

Til sammenligning er det direktører i de underliggende helseforetakene som har måttet slutte fordi de ikke kunne gjennomføre de urealistiske kravene som har komme i fra Helse Midt-Norge RHF. Styret der har avsatt dem med den ene hånda og gitt St. Olav Hospital særfinansiering med den andre.

I følge den samme ledelsen vil denne enorme skjevfordelingen vare i minst fire år til, til tross for at Magnussen2 utvalget hadde en enstemmig innstilling. Økonomidirektør Anne-Mari Barane i Helse Midt-Norge stemte for at de regionale helseforetakene hadde rimelig tid til innføring av Magnussen2, på to år. Om styret velger en innføring på to eller fire år, er de fortsatt forpliktet til å rette opp den alvorlige underfinansieringen, og kompensere for nesten ti år med underfinansiering i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord Trøndelag.

Må bli troverdig

Skal styret i Helse Midt-Norge fremstå som troverdig og ansvarlig for fordeling av ressurser til de lokale helseforetakene, er det klokt å følge den innstillingen som kommer fra arbeids-og styringsgruppa. Om en ser dette i lyset av det totale økonomisk bilde for Helse Midt-Norge, med økonomisk bærekraft som perseptiv, er tiden overmoden til å behandle helseforetakene i Helse Midt-Norge likeverdig. Vi viser her også til ordførerbrevet, underskrevet av alle ordførende i Møre og Romsdal, der det blir etterlyst likeverdig økonomisk fordeling for sjukehusene i regionen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken