Norske kommuner, den politiske ombudsrollen og tillit

Ombudsrollen har styrker og svakheter, skriver Knut Mostad.

Ombudsrollen har styrker og svakheter, skriver Knut Mostad.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.1. Kommunenes oppgaver

Norske kommuner har fire oppgaver. Dette er:

1. Tjenesteyting

2. Samfunnsutvikling

3. Tilsyn og kontroll

4. Demokratisk utvikling

En kommune lever av innbyggernes tillit. Kommunene forvalter innbyggernes skattepenger for å gi tjenester og utvikling på en god, effektiv og tillitsvekkende måte. Har ikke kommune tillit i befolkningen har den ingen berettiget grunn for å eksistere. Dette blir målt hver dag når en kommune utøver sin funksjon i møte med en innbygger eller opplevelser deles i media. I en tid med knapphet på ressurser, krav til effektivisering, økende populisme og rop på quick-fix-løsninger er driften av en kommune stadig mer utfordrende. Behovet for god rolleforståelse, god styring og samhandling i norske kommuner er større enn noen gang. Hva er den politiske ombudsrollen oppe i alt dette?

2. Politikernes rolle og kompleksiteten i dette

Målet i all saksbehandling er effektivitet (kort tid) og forsvarlig saksbehandling. Saker knyttet til Plan og bygg ligger med innvirkning på alle fire oppgaver på en måte som få andre tjenester. Fagområdet reguleres av et veldig komplisert regelverk bestående av plan og bygningsloven, forvaltningsloven, kommuneloven, tekniske håndbøker, statlige retningslinjer, fylkeskommunale planer, fylkesmannens føringer, trafikkhensyn m.m. Noen av disse reglene er også ulovfestet og skapt av rettspraksis og juridisk teori uten at de kan leses ut av lovene. Denne kompleksiteten er grunnen til at kommunene trenger mange jurister og andre spesialister for å bidra til god og effektiv saksbehandling i politiske utvalg.

Hyppig kontakt mellom utbygger Solli og hovedutvalgsleder Elde: – En merkelig sak

Politikerne i norske kommuner har i dette «rommet» flere roller. De er politikere knyttet til partiprogram og kommunens egne planer og budsjett. De er ledere eller medlemmer for/i politiske utvalg og de er arbeidsgivere. Selv om rådmannen har det daglige arbeidsgiveransvaret er det bystyret som er kommunens øverste ansvarlige arbeidsgiver. Politikerne er også ombudsmenn for innbyggerne og skal representere og forvalte våre rettigheter og plikter etter beste evne. Her er det viktig å huske at ombudsrollen gjelder ovenfor alle innbyggerne, både de med interesse i en sak og de som står utenfor saken (om f.eks. en entreprenør får uriktige fordeler på alle innbyggernes bekostning). Våre politikere er altså er «noen få som er valgt for å representere de mange». Det er dette som er vårt indirekte demokrati.

Hvordan disse oppgavene og rollene skal forståes og etterleves er delvis regulert av KS (Kommunens sentralorganisasjon, se her https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/for-deg-som-folkevalgt/Tillit.pdf ), av arbeidsmiljøloven (arbeidsgiverrollen), forvaltningsloven og kommuneloven. Dette er ikke et landskap det er enkelt å orientere seg i.

3. Fritt skjønn?

I norsk rett står legalitetsprinsippet sterkt. Dette går ut på at ingen inngrep kan gjøres mot private interesser av det offentlige uten hjemmel i lov. Jo større inngrep jo strengere krav til dokumentasjon og mindre rom for skjønn. Plan og byggesaker er noe det mest kompliserte, lovregulerte og politisk omgitte fagfeltet vi har (ved siden av helselovgivningen). I dette rommet er det mange kommunale, regionale og statlige delansvar, planer og retningslinjer. Alle partier føler sterkt for området og media er PÅ. Her er det viktig å huske at i en kommune har man lokaldemokrati, men alle kommuner er også en forlenget arm av statens virkemiddelapparat gjennom plikter ilagt i lovgivningen. Jo strammere lovgivning jo mindre rom for lokalt fritt politisk skjønn. Det er i dette rommet det er viktig at administrasjon og politikk spiller hverandre gode. Dersom man bommer her kan saker bli påklaget/omgjort, havne i retten, bli ugyldige og/eller gi krav på erstatning. Dette kan gi omdømmetap og svekket tillit både til administrasjon og politikere. På lang sikt kan slik svekket tillit gi mindre fremtidstro, svekket rekruttering til politiske verv, vanskelig rekruttering til administrative jobber og lavere valgoppslutning.

4. Rolleforståelse Arbeidsgiver/arbeidstakerforhold – hvem er profesjonell?

Et politisk organ kan selvsagt ha andre faglige vurderinger enn saksbehandlerne eller rådmannen legger til grunn for sine innstillinger, men eventuelle synspunkter på ansattes faglige utførelse av arbeidet, som enkeltvis ansatt, skal ikke diskuteres i offentlige møter med navn nevnelse. Dersom politikerne er misfornøyde med saksbehandler skal dette gå tjenesteveg og kun taes videre via ordfører til rådmann.

5. Saksbehandling i og utenfor møte

Hovedregelen i norsk saksbehandling er at den kun er tillagt administrasjonen ved rådmannen (kommunelovens § 23) og den skal skje skriftlig (forvaltningslovens § 23). Dette gir rådmannen rett og plikt til å påse at saksbehandlingen er rett og innenfor gjeldende lovverk. Det er altså ikke meningen i norsk rett at politikere fritt kan delta i saksbehandlingen av saker som de vil. At de kan vedta hva de vil er noe annet, men da med god skriftlig begrunnelse.

Skriftlighet er nødvendig for å vite hvilke hensyn som er relevante og vektlagt, samt hvordan et vedtak er begrunnet. Dette for at private interesser skal kunne forstå og eventuelt påklage et vedtak. Samtidig skal saksbehandlingen være gjennomsiktig og forutsigbar. Det som er skriftliggjort og arkivert er det som saken omfatter. Ikke annet. Det kan derfor være problematisk når sterke private interesser «snakker med» enkelte utvalgsmedlemmer om «sin sak». Dette kan være greit, men ikke alltid. Prinsippet om samtidighet er viktig. Alle utvalgsmedlemmer bør får samme informasjon skriftlig i nødvendig tid før møtet til forberedelse, om ny informasjon skal få betydning for saksbehandlingen. Er saken komplisert må ny informasjon avstemmes mot tidligere informasjon i saken. Er betydningen av ny info i, eller rett før, et møte komplisert eller uklar, er det god møteskikk å utsette behandlingen av saken til administrasjonen har vurdert all informasjon helhetlig. Man må derfor unngå umiddelbar muntlig saksbehandling av nye opplysninger i en sak. Den skal i hvert fall ikke foregå i media, slik vi har sett eksempler på i nyere tid..

Faren med muntlig og umiddelbar saksbehandling er at man da ikke vet hva som er innholdet i denne og at det er tilfeldig hvem som vet hva og når de visste det. Dette kan berede grunnen for utenforliggende hensyn ift. lovens krav. Bruk av utenforliggende hensyn kan være myndighetsmisbruk både fra administrasjonen og fra politisk side. For å hindre dette har man regelverk for saksbehandling, etikk, habilitet og ugyldighet. En viktig forutsetning for å hindre myndighetsmisbruk og, i verste fall korrupsjon, er skriftlighet og god saksbehandling. God saksbehandling er tuftet på god rolleforståelse mellom administrasjon og politikere og gjensidig tillit. En god administrasjon betyr gode og raske vedtak og gode politikere. Administrasjonen skal være lojal mot politikere, men det må også forventes at politikerne er lojale mot sine administrativt ansatte. De ansatte skal ikke være våpen i politiske konflikter eller prestisjeoppgjør ( Se «Tillit» om arbeidsgiverrollen s. 35 flg.).

Dette koker ned til en enkel regel. Dersom et saksunderlag er uklart, usikkert eller det er kommet nye opplysninger av stor viktighet så er det riktig å utsette en sak til alle sider er vurdert helhetlig og skriftlig av ansvarlig saksbehandler.

Disse saksbehandlingsreglene bør gjelde for alle om man utøver ombudsrollen, eller andre roller, som politiker aller administrativt ansatte.

6. Konklusjon

Ombudsrollen har styrker og svakheter. Ombudsrollen er ikke en hemmelig trumf eller joker for å unngå offentlighet og skriftlighet. Samspill, lojalitet til hele utvalget/bystyret og administrasjonen, samt reglene for god saksbehandling gjelder fortsatt, også i utøvelsen av ombudsrollen. Dette er et stort ansvar for våre politikere. Når disse reglene er forstått og fulgt kommer den nødvendige tilliten mellom politikere, administrasjon og innbyggere. Da er grunnlaget for god, varig og effektiv demokratisk utvikling og høy valgdeltagelse på sitt beste.

Knut Mostad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags