Stortinget vedtar den ene krisepakken etter den andre for å bøte på de verste koronakonsekvensene. De fleste krisepakkene handler om at staten frigjør midler til økte trygdeutbetalinger, og statlige garantiordninger til store, små, og mellomstore bedrifter. Oljefondet er lommeboka.

Nå er oljeprisen rekordlav, og verdien av oljefondet skrumper, men Norge har likevel mange tusen milliarder på bok. Utenfor EU har vi en uavhengig sentralbank, og egen valuta, - noe som burde gjøre det fullt mulig for oss å bruke oljepenger i nesten ubegrenset omfang for å holde hjulene i gang. Norge har kort sagt mange finansielle instrumenter vi kunne velge å ta i bruk, og som de fleste andre land ikke har.

Men så var det ikke så enkelt likevel, - fordi Norge har bundet seg til EUs regelverk gjennom EØS-avtalen. Det medfører at den norske staten bare kan pumpe friske penger inn i et slitent helsevesen, - og norsk næringsliv, - og bare dersom overvåkingsorganet ESA (EU) gir oss tillatelse til å redde vår egen økonomi. (ESA er EUs overvåkningsorgan som passer på at Norge følger opp EØS-avtalen.)

Dette kom tydelig fram da Stortinget debatterte regjeringens forslag til økonomiske tiltak i forbindelse med koronasituasjonen. Her måttet regjeringen minne Stortinget om at: «..etter EØS-avtalen artikkel 61, er offentlig støtte til foretak som driver økonomisk aktivitet forbudt.»

Klausulens ordlyd står i motstrid til statens intervensjon for bl.a. å redde flyselskaper, - og andre selskaper, - som nå sliter med likviditetsproblemer. Denne artikkel 61 har Stortinget tilsynelatende sett bort fra. På grunn av at vi har vedtatt EØS-avtalen, plikter faktisk den norske staten også å stille garantier til finansforetak som ikke er hjemmehørende i Norge, men som har næringsinteresser her. Slike finansforetak fra andre EU/EØS-land kan ikke diskrimineres. Skal vi hjelpe oss sjøl, - må vi altså også hjelpe utenlandske selskaper på lik linje!

Galskap

For at ESA skal kunne godkjenne støtten etter EØS-avtalens artikkel 61, «..er det avgjørende at den norske garantiordningen tilfredsstiller alle kravene stilt i rammeverket». Norge har forsøkt å innrettet seg etter kravene, og ESA har gitt godkjenning i første omgang.

Men det totale lånebeløpet som ESA har godkjent, er bare opptil 50 milliarder kroner. Dersom Norge finner ut at det ikke bare trengs 50, - men 100 eller 500 milliarder, - vil dette i utgangspunktet være forbudt.

Les også

EU og EØS har svekket immunforsvaret

EU-fellesskapet styrker oss

Riktignok kan Stortinget vedta støtteordninger som faller utenfor retningslinjene, dersom Norge notifiserer ESA: «Det vil imidlertid kreve en bedre argumentasjon for hvorfor den skal godkjennes, og muligens kreve litt mer tid», - som regjeringa påpeker. Selv om det er lagt opp til hastebehandling gjennom ESA, er det uansett en kjensgjerning at Norge, - som har alle muligheter til å håndtere krisen, - ikke kan gjøre det som må til for å redde norsk økonomi, -uten å spørre ESA/EU om lov, hver gang et nytt tiltak er nødvendig.

Dette er galskap! Vi kan da ikke akseptere å bli bundet av EU, når landet står oppe i den verste økonomiske krisen på hundre år. Hele Norge forventer at alle kluter settes til for massive investeringer i helsesektoren, i infrastruktur, i industrien, i næringslivet osv. For at det skal skje, må statens kunne bruke alle tilgjengelige virkemidler den har til rådighet. Men her hindrer altså EØS-avtalen staten fra å gjøre det som er nødvendig.

Ble bygget ned

Mye av dagens krisesituasjon ute, har sitt utspring i finanskrisa i 2008, da land etter land i EU, - etter krav fra Brüssel, - ble tvunget til å bygge ned sitt helsevesen for å spare offentlige utgifter, og for å få ned nasjonal gjeld. Egenandeler gikk opp, ansatte mistet jobben eller fikk forverrede lønns-, arbeids- og pensjonsforhold. Bevilgninger til forebyggende tiltak ble kuttet, og lagrene av smittevernutstyr ble kraftig redusert. Land som Spania og Italia - der antall korona-dødsfall nå har nådd alarmerende høyder, var blant de hardest rammede.

I EU stjeler landene medisinsk utstyr fra hverandre, og opptrer som cowboyer som kun tar hensyn til egne behov. Fattige EU-land blir latt i stikken, mens de rike landene holder på pengepungen. Riktignok ble EU nylig enige om en stor krisepakke, øremerket de fattigste landene. Hvordan disse pengene skal fordeles, - og om de blir fordelt, - gjenstår å se. Det avgjøres først om et par ukers tid, antagelig etter ytterligere noen tusener nye dødsfall.

Norge kjemper for å holde seg på beina, - i enhver forstand. Men Norges støttetiltak er allerede helt på grensen av hva EU og ESA godtar. Norge kan ikke fortsette å leve med at vår handlefrihet i en krisesituasjon er begrenset av et EU som holder sin klamme hånd over vår økonomi!

Ledende norske jusprofessorer har fastslått at EØS-avtalen kan sies opp uten at det vil medføre problemer, hverken for industri, næringsliv eller handel med utlandet. Det er kanskje på tide å lytte til deres vurdering?