Det foregår for tiden en interessant debatt om norske krigsskips deltagelse på Mørekysten og i Kristiansund i aviser og på Facebook.

Et spørsmål som stilles er om det var ildgivningen fra norske krigsskip som var årsaken til at tyske luftstyrker bombet byer og tettsteder langs kysten, og spesielt Kristiansund, Molde og Åndalsnes. Jeg mener forklaringen på dette og årsakssammenhengen ligger i allerede tilgjengelige kilder og beretninger som danner bildet for den strategiske situasjonen og forklarer bakgrunnen for bombingen i aprildagene 1940, som jeg vil behandle her.

Et bilde viser to norske krigsskip som ligger til kais ved Kristiansund Mekaniske Verft. Jeg har identifisert det venstre skipet til å være Torpedobåt Stor-klasse «Trygg» og det høyre skipet til Torpedobåt 1. klasse «Skrei» eller «Sild» [1], som begge opererte i området i 1940 og tilhører samme klasse. «Sild» lå i Kristiansund 9. april.[2]

Store forskjeller

Det har vært spekulert på om det venstre skipet på bildet kan være jageren «Sleipner», som også opererte i området.

Det er forholdsvis store forskjeller på disse skipene. «Trygg» (bygd 1919) kan identifiseres med at den fremre av to skorsteiner er høyere enn den aktre, «Sleipner» (bygd 1936) hadde kun én større skorstein. «Trygg» har et torpedobatteri forut for broen og et mellom skorsteinene. Den har 2 stk 76 mm kanoner, en forut for torpedobatteriet, og en akterut. «Trygg» hadde svært begrenset antiluftskyts. Å knytte neven og kjefte på flyene hadde sannsynligvis større effekt. «Trygg» hadde et deplasement på 256 tonn, mot «Sleipner»s 735 tonn og lå i Ålesund 9. april.

«Sleipner» hadde torpedobatteriet montert bak skorsteinen og tre 102mm kanoner, en foran og to montert bak. «Sleipner» var betegnet jager, selv om den var halvparten så stor som en samtidig typisk jager. Etter krigen fikk den betegnelsen fregatt (1948)[3]

Sagnomsust

Jageren «Sleipner»s innsats var både hedret og sagnomsust, der den unngikk tyske bombeflys intense og gjentatte angrep. Den hadde også det mest potente antiluftskytset av alle norske krigsskip ved utbruddet.

«Sleipner» hadde på vårparten 1940 vært stasjonert ut ifra Kristiansund og valgte å gå inn til Kristiansund 9. april for å gjøre skipet krigsklart. Den 10. april gikk jageren til Torvikbukt for å gjøre klart minerydningsutstyr for å rydde minefeltet ved Hustadvika. Ordre kom ut på dagen om å dra til Molde. «Sleipner» returnerte til Kristiansund og skjøt på morgenen 11. april mot et tysk fly som kretset over byen. [4] Sleipner kom senere til Molde 11. april, og førte en heroisk kamp i Romsdalsfjorden helt til ammunisjonen begynte å ta slutt.[5] 10. april fikk «Sleipner» ordre fra kommanderende admiral Carsten Tank-Nielsen (1877-1957) om at flåtestyrken i området skal forsvare innløpet til Romsdalsfjorden. I Molde orienterte skipssjefen for «Trygg» 10. april myndighetene om situasjonen i et møte om bord i «Trygg». Fra 11. april overtok «Sleipner» med skipssjef kaptein Ullring (1894-1953) kommandoen over de norske sjøstridskreftene i Romsdalsavsnittet.[6] Den 12. april gikk «Sleipner», «Trygg» og bevoktningsfartøyet «Commonwealth» mot Slettevik for å beslaglegge to tyske fartøy som lå til ankers.

Les også

«Sleipner», Kristiansund og 9. april 1940

Situasjonen med et stadig større britisk nærvær og landgang av et større antall troppestyrker som skulle bistå Norge gjorde at tyskerne måtte legge inn en større innsats i å få kontroll over Mørekysten som de hadde omgått ved invasjonen 9. april. Tyske fly angrep ikke alene allierte krigsskip og handelsfartøyer, men gikk i stor grad over til angrep på havneanlegg langs kysten Da britene måtte evakuere via Åndalsnes etter nederlag på landfronten, ble alle tenkelige utskipningssteder bombet, spesielt hard gikk det ut over Kristiansund, Molde og Åndalsnes. [7]

Man må se bombingen av havnestedene i lys av den generelle strategiske situasjonen i området. På ordre fra Hitler, undertegnet general Keitel 19. april,[8] fikk tyske stridskrefter ordre om å ødelegge havneanlegg som hadde betydning for den da pågående evakueringen av britiske landstridskrefter. Hypotesen om at i hovedsak én norsk jager skal være årsaken til bombingen av Kristiansund, Molde og Åndalsnes blir problematisk av flere årsaker:

1. Ålesund ble ikke systematisk bombet i samme grad, selv om «Sleipner» ved gjentatte anledninger kom under angrep fra tyske fly og bomber ble sluppet mot «Trygg» som lå til kai i Ålesund. «Sleipner» var i Ålesund når Molde ble bombet. [9] Dette problematiserer argumentet om at årsaken til den grundige bombingen i Kristiansund, Molde og Åndalsnes kom av norske marinefartøyers nærvær.

2. Kristiansund ble bombet 28. april. På dette tidspunktet hadde «Sleipner» ikke vært i området på flere uker. Mangelen på luftvern gjorde at flyene kunne bombe fritt. På denne tiden hørte tyskerne via britiske radiosendinger at det var landsettinger både i Åndalsnes og antok også i Kristiansund. De visste ikke at britisk evakuering var nært forestående. 29. april observerte tyske fly britiske kryssere og jagere, transportskip og en konvoi og et hangarskip (det var to, HMS «Ark Royal» og HMS «Glorious») 100 km nordvest for Kristiansund. Tysk bombing intensiverte for å gjøre havnen i Kristiansund ubrukelig. [10]

3. Det var av avgjørende viktighet for tyskernes okkupasjon av Norge at de fikk kontrollen over Mørekysten. Den var på dette tidspunktet det viktigste området i Norge. Det var her kampen om Sør-Norge kunne tapes av tyskerne. Trondheim ville da falle i de alliertes hender og ville deretter få katastrofale følger for operasjonene i Nord-Norge.[11] Uten Romsdalsfjorden og allierte forsterkninger i Åndalsnes ville den norske militære motstandskampen måtte oppgis i Sør-Norge. [12] Ved å bombe havner under motstanderens kontroll reduserte de evnen for at de allierte fikk forsterkninger eller enkelt kunne trekke seg ut. Et liknende mønster skulle senere utspille seg i større skala ved Dunkirk.

4. Tyske landstyrker eller flåteenheter var ikke i stand på det tidspunktet til å angripe byene langs Mørekysten. Fly ble derfor alternativet for å ødelegge komunikasjonen og havnene, samt å forstyrre transportene.

5. De tyske bombeflyene var forholdsvis unøyaktige. Å bombe en by er én ting, man vil treffe noe om man slipper nok bomber, men her bommet de også på mål som broer og annen infrastruktur som krevde mer presisjon å treffe. Å treffe et lite fartøy i fart med bomber viste seg gang på gang gjennom krigen å være vanskelig med fly som Heinkel HE111. Stupbomberen JU-87 Stuka hadde litt større suksess, blant annet i Middelhavet, men ser ut til å ha vært langt mer begrenset i antall langs kysten i aprildagene 1940 enn HE111 og Junkers JU-88.

6. Den direkte ordren fra Hitler må ansees som utslagsgivende for bombingen av kystbyene: Der Führer und Oberste Befählshaber der Wehrmacht hat der Luftwaffe befohlen, Orte Ausserhalb der von uns besezten Küstenplätze, die von den Engländern besezt sind oder durch englische Verlautbarungen als besetzt gemelden werden, ohne Rücksicht auf die Zivilbevölkerung zu zerstören.

Oversatt til norsk: Føreren og den øverste befalshaver for forsvaret har befalt flyvåpenet å ødelegge besatte kyststeder utenfor oss, steder som er besatt av englenderne eller gjennom engelske meddelelser er besatt, uten hensyn til sivilbefolkningen. Steder som Namsos, Steinkjer, Åndalsnes, Ålesund, Molde, Sunndalsøra og Kristiansund merket nå de direkte følgende av denne ordren.[13]

Les også

Var det derfor Kristiansund ble bombet?

«Sleipner» hadde en lang og betydningsfull karriere og fikk spesielt betydning i aprildagene 1940. Det er derimot ingenting som tyder på at jageren hadde avgjørende betydning eller var årsaken for den massive bombingen av havner langs Mørekysten og i Trøndelag. De overliggende tyske strategiske vurderingene nevnt ovenfor og ikke minst Hitlers direkte ordre om bombing av byer, tettsteder og havner er etter min mening den utløsende årsaken til bombingen.


Kilder:

Mo, Sverre. 2008. Norske Marinefartøy – Samtlige norske marinefartøy 1814-2008 og Marinens Flyvåpen 1912-1944. Bodoni Forlag.

Sivertsen, Svein Carl (red.) 1999 , Jageren "Sleipner" i Romsdalsfjord sjøforsvarsavsnitt april 1940, Sjømilitære samfund Norsk tidsskrift for sjøvesen

https://www.nb.no/nbsok/nb/c95edd62857dd3fa2233c8b284ca4c10?lang=no#79

Foto: Bilde 1: Fotograf: Ole Mollan

Bilde 2: KNM Sleipner, wikipedia: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:HNoMS_Sleipner_(H48).jpg

[1] Mo, 2008, s 87, 88-90. (Norske Marinefartøyer 1814-2008)

[2] Sivertsen, 1999. s 107

[3] Mo, 2008. s 80, 87, 88-90 (Norske Marinefartøyer 1814-2008)

[4] Sivertsen, 1999. s 65

[5] Sivertsen, 1999. s 47

[6] Sivertsen, 1999. s 55-56

[7] Sivertsen, 1999. s 48

[8] Sivertsen, 1999. s 84

[9] Sivertsen, 1999. s 57

[10] Sivertsen, 1999. s 86

[11] Sivertsen, 1999. s 77

[12] Sivertsen, 1999. s 60

[13] Sivertsen, 1999. s 85