Gå til sidens hovedinnhold

Norsk kosthold – nå og i framtida

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da jeg var lita jente på 70-tallet i bygde-Norge var Meksikansk gryte fra Toro et av de mer eksotiske innslaga på middagsbordet. I 2021 finnes det vel knapt den 10-åring som ikke har smakt sushi og taco. Matvanene og preferansene våre har endret seg, landbruket har endret seg, og ikke minst har importen av matvarer endret seg.

I 2020 kom Agri Analyse med en rapport som heter «Skal norsk husdyrproduksjon erstattes av importerte varer?». Denne rapporten ser på hva konsekvensene kan bli for norsk landbruk hvis vi skal følge kostholdsrådene gitt i Eat-Lancet rapporten som kom i 2019. Agri Analyse ser også på hvor kaloriene vi nordmenn spiser kommer fra, og hvilke preferanser vi har når det gjelder mat.

Litt fakta først. Ifølge Agri Analyse sin rapport får vi nordmenn 37 % av kaloriene våre fra animalske varer som egg, melk og kjøtt, og 63 % fra plantekost. Av kjøttet, melka og egga vi spiser kommer 94 % fra Norge, trekker vi fra importert kraftfor er vi på rundt 75 %, mens kun 23 % av frukt og grønt kommer fra Norge. Altså importerer vi nesten 80 % av plantekosten vår. Eat-rapporten har holdt fram et kosthold som er i stor grad basert på plantekost, og bytter ut mye av proteinet og fett vi får fra kjøtt med proteiner fra blant annet bønner, nøtter og oljevekster som for eksempel raps.

Redninga for helsa vår

Eat-Lancet kommisjonens rapport om fremtidens kosthold for å redde verden var en av de store snakkisene i 2019, folk gispet i forargelse over at kjøtt og flesk nå skulle erstattes av erter og nøtter. Og så glemte vi hele greia. Men «sannheten» om at plantebasert kost er redninga for helsa vår, dyra og planeten vår har fått fotfeste, også i politikken som utformes.

Hvem har ikke hørt om kjøttfri mandag? I de politiske plattformene til byrådene både i Bergen og Oslo blir det vektlagt at man i kommunale kantiner og institusjoner skal alltid tilby vegetarmat i tillegg til kjøtt/fisk, og i C40- avtalen som Oslo har sluttet seg til har man forpliktet seg til å etterstrebe en «planetær helsediett» for alle inne 2030, med blant annet å tilpasse innkjøpsordningene. Denne planetære helsedietten er i stor grad basert på Eat-rapporten.

Les også

Hvorfor vil ikke bøndene produsere?

Les også

Jordvernet må styrkast: – Alle frådelingssaker av dyrka og dyrkbar jord må først får ei behandling etter jordlova

Les også

Er matproduksjonen bare mat?

Og hva så, sier du. Er ikke det helt greit å få mer frukt og grønt inn i kosten? Dette innlegget handler ikke om pro/kontra kjøtt. Det gjør heller ikke rapporten fra Agri Analyse. Verden er ikke svart/hvit, kostholdet trenger heller ikke være enten/eller.

Taco og pasta arrabiata

Men si nå at vi vil legge om kostholdet vårt noe i retning mer frukt og grønt, og at mesteparten av dette skal dyrkes i Norge. Da må vi se på ressursgrunnlaget vårt. Ca 3 % av arealet i Norge er dyrkbart, og av dette igjen er ca 1 % mulig å dyrke korn på, og noen promille av dette igjen er det mulig å drive lønnsom frukt og grøntproduksjon. Legg merke til ordet lønnsom, det er nemlig litt viktig her, vi snakker her ikke om oss som har fire pallekarmer med gulrot og urter, men de som skal leve av å produsere mat. Ikke alt kornet vi dyrker i Norge kan bli til menneskemat, for eksempel kan glutenet være for dårlig, og da blir det umulig å bake brød. Men vi kan bake flatbrød og lage grøt! Og heldigvis kan norske kyr få meske seg med det vi ikke kan eller vil spise av korn, slik tar vi vare på og omdanner det vi selv ikke kan spise til menneskemat.

Det er heller ikke alle grønnsaker man kan dyrke i Norge på grunn av klima og korte sesonger. Og skal vi dyrke mye i drivhus kreves det store mengder energi, vann og gjødsel. Det vi kan dyrke på friland i Norge er blant annet potet, rotgrønnsaker som rødbete, gulrot og kålrot, løk og masse kål. Vi kan også dyrke bygg og havre. Dette er supre matvarer, men de inneholder mest karbohydrater, og ikke så mye av det proteinet vi skal erstatte. Dessuten har ikke Ola og Kari Nordmann så lyst på havre, bygg-grøt og rødbeter viser forbrukerundersøkelser. De vil heller spise taco og pasta arrabiata.

Lite solidarisk

Vi må gå et skritt tilbake til det jeg skrev om «lønnsom frukt og grøntproduksjon». Norge er et høykostland å produsere i, og så har vi dette med tollvern. Ekstremt forenklet kan man si at man har et sterkt tollvern for mat Norge selv kan produsere som kjøtt, melk og gulrøtter, mens tollvernet er lavt på varer vi selv vanskelig kan produsere, for eksempel belgfrukter og nøtter. Så klima, areal og tollvern setter noen rammer for hva vi faktisk kan produsere i Norge slik at det lønner seg for både produsent og forbruker.

Nei vel. Da får vi importere det vi trenger av bønner, nøtter og raps. Vi kan spørre en av de største belgvekstprodusentene i verden, India, om vi kan få kjøpe litt. I tillegg til å produsere og eksportere enorme mengder belgvekster, er India også nettoimportør av disse. Det vil si at de må importere bønner og linser, mat som de trenger for å mette egen befolkning, fordi de klarer ikke å produsere nok siden vi i Norge og mange andre land også vil ha bønner og linser. Selv om vi kan lage vår egen mat, vi kan produsere masse kjøtt, melk, smør og ost på de utallige utmarksbeitene og engene der ikke noe annet kan dyrkes. Men det skal vi altså spise mindre av. Når vi snakker om å passe på planeten vår, på klima og miljø, er solidaritet med andre land ganske viktig. Eksempelet jeg viser til her er ikke særlig solidarisk, er det vel?

Stort bedre står det ikke til hvis vi skal importere nøtter for å dekke opp protein og fettbehovet vårt som vi ikke skal få fra det kjøttet og den melka vi har i massevis av. Mye av nøtteproduksjonen i verden foregår rundt Middelhavet og i California, steder der ferskvann er en knapp ressurs. Og nøtteproduksjon krever mye vann. MYE vann.

Krever vilje og kunnskap

Så hva skal vi gjøre da? Slutte å spise ris og pasta og gå over til havre og kålstuing?

Jeg skal ikke si deg hva du skal spise eller ikke. Men jeg har lyst til å be deg om å tenke over dette: Hva om vi i hovedsak baserer kostholdet vårt på det vi selv kan dyrke i Norge, innenfor rammene av areal, klima og tollvern? Det krever både vilje og kunnskap for å snu forbrukermønstre. For det første kreves det at vi setter oss litt inn i konsekvenser av de valgene vi tar som forbrukere. Så kreves det også kunnskap om råvareforedling. Da er vi tilbake til 10-åringene som digger sushi og får frysninger av spekesild. Hvordan lager vi god mat av det som er lett å dyrke i landet her, og som vi faktisk har potensiale til å øke produksjonen av?

Pandemien vi er inne i nå, samt politiske uroligheter har gitt oss et hint om at vi kanskje ikke kan ta for gitt at vi kan importere det vi vil ha til enhver tid. Klimaendringene og solidaritet med andre land tilsier at vi absolutt bør kjenne litt på moralen i det å bytte ut mat vi selv kan produsere i overflod, med mat som andre land trenger til egen befolkning. De to eksemplene jeg viste til over, synliggjør noe av svakhetene ved Eat-rapporten. Selv om bærekraft er et argument, er ikke matsikkerhet og selvforsyning vektlagt i veldig stor grad. Eat-dietten skal være en universell diett, riktignok med lokale tilpasninger, men jeg våger påstanden om at Norge og Marokko ligger nokså fjernt fra hverandre både i distanse og ressursgrunnlag og ikke minst matkultur.

Skulle du etter dette få lyst på noe riktig godt og 100 % norskprodusert til middag, har jeg ei veldig god oppskrift på rødbetesuppe. Den skal du få, helt gratis!

Kommentarer til denne saken