Norge som «grønt batteri»?

Det er viktig å kutte CO2-utslippene i alle landene ved Nordsjøen. Norge bør bidra til dette med å legge flere grove kraftkabler under Nordsjøen. mener Jo Heringstad.

Det er viktig å kutte CO2-utslippene i alle landene ved Nordsjøen. Norge bør bidra til dette med å legge flere grove kraftkabler under Nordsjøen. mener Jo Heringstad.

Av

«Utanlandskablar og vindkraft øydelegg elvene»», skriver Jan Haugen og Mads Løkeland-Stai i Kabelaksjonen. Er det grunnlag for denne sterke påstanden?

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Noen kraftverk – som Aura – har utløp til fjord, og kan da ha ujevn produksjon uten å påvirke noen elv. Kraftverkene langs Orkla har utløp til den lakseførende elva. Slike kraftverk bør ha minst to turbiner, for å få vannføring gjennom kraftstasjonen også hvis og når en turbin – av én eller annen grunn – må stenges av.

Med moderat avstand fra Agder til Jylland, ble det både teknisk mulig og lønnsomt å legge kraftkabel i Skagerak en tid før århundreskiftet. Det har etter hvert blitt flere sjøkabler med stor samlet kapasitet der, og med det både stor eksport av vannkraft til og stor import av vindkraft fra Danmark. Begge deler har gitt danskene mulighet til å legge om sin kraftproduksjon fra stor andel kullkraft til stor andel vindkraft, så de har vel kuttet sine CO2-utslipp mer enn noen andre!

Sterkere konkurranse

Det legges nå mye lengre og temmelig grove sjøkabler fra Tonstad kraftverk i Sirdal og Kvilldal kraftverk i Suldal, til henholdsvis Tyskland og England. Disse store kraftverkene har utløp til henholdsvis Sirdalsvatnet og Suldalsvatnet. Nedstrøms Suldalsvatnet er både den lakseførende Suldalslågen og Hylen kraftverk. Også med temmelig ujevn produksjon i Kvilldal kraftverk, kan Hylen kraftverk «kjøres» eller stenges av, slik at det blir lakseoppgang i Suldalslågen.

Det er planlagt også en tredje grov sjøkabel, NorthConnect, fra Sima kraftverk langt inne ved Hardangerfjorden til Skottland. Dette store prosjektet er utsatt på ubestemt tid, for å få driftserfaring med de to andre grove kablene, før avgjørelse om NorthConnect skal legges: Med stor økning av eksportkapasiteten uten økning av produksjonskapasiteten, er det rimelig å regne med at det blir noe sterkere konkurranse om vannkraften i den sørvestlige delen av landet. Da kan det også bli noe høyere priser på kraft til industri og strøm til vanlige forbrukere der; men særlig det sistnevnte kan motvirkes med å kutte avgifter.

Ingen varig løsning

Eksemplet Danmark viser at kraftkabler under Nordsjøen blir viktigere for landene i de andre endene enn for Norge, med at de da kan kutte sine CO2-utslipp så det monner: Storbritannia har kuttet CO2-utslippene mye med omlegging fra kullkraft til gasskraft; men Nordsjøen er ikke som Sareptas krukke, så naturgass derfra er ikke særlig varig energiløsning. Skottland har store øygrupper i nord og vest og England som stort kraftmarked i sør, og kan bli stort som vindkraftland. Dette er avhengig av at Skottland – så vel som Danmark – kan jevne ut ujevn egen kraftproduksjon med import fra og eksport til Norge.

Undertegnede mener at det er viktig å kutte CO2-utslippene i alle landene ved Nordsjøen, og at «vi» bør bidra til dette med flere grove kraftkabler under Nordsjøen: En drastisk men god løsning er å gjøre om vernevedtaket for Strynevassdraget (fra 1993), så det kan bygges et nedre og et øvre pumpekraftverk mellom Strynevatnet og Kupvatnet som nå er magasin for Jostedal kraftverk, med samlet fallhøyde ca. 1230 meter og samlet kapasitet 1400 MW. Da kan det også legges sjøkabel med den kapasiteten, ut gjennom Strynevatnet og Nordfjord til Shetland, og derfra sørover til nordkysten i Skottland!)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken