Nylig kom 80 flyktninger, opprinnelig fra Folkerepublikken Kina, til Norge. De kom fra Tyrkia, og de fleste tilhørte den forfulgte folkegruppen uigurene. De reiste videre til Norge fordi de fryktet tilbakesending med de konsekvenser det innebar – og det med god grunn. Kina benekter – som vanlig – all diskriminering og undertrykkelse – og påstår at det som mange internasjonale observatører hevder er tvangsarbeidsleire, egentlig er opplæringssentra. Det er ikke mange som kjøper den historien! Disse flyktningene må få bli, de trenger beskyttelse og må få det her.

Det er etter mitt skjønn ikke nødvendig at den kommende regjering viderefører den famøse avtalen som Solberg-regjeringen godtok for å komme ut av den såkalte fryseboksen i forhold til Folkerepublikken. Her forpliktet den norske regjeringen til å «respektere Kinas utviklingsløp og sosiale system» og dessuten «ikke støtte tiltak som undergraver Kina kjerneinteresser.» Kongeriket Norge er en uavhengig stat og ikke en pro-kinesisk banan-republikk.

Og så er det også all grunn til å minne om at det også finnes et demokratisk Kina, nemlig Republikken Kina på Taiwan!