Dokumenterer USAs forfall

Espen Rasmussens prosjekt fra det som en gang var hjertet i amerikansk industri, «The Rust Belt», er svært spennende.

Espen Rasmussens prosjekt fra det som en gang var hjertet i amerikansk industri, «The Rust Belt», er svært spennende.

Artikkelen er over 1 år gammel

VG-fotograf Espen Rasmussen har tatt haugevis med priser for sine bilder. Nå går han multimedialt til verks.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Fredag presenterte han en rekke av sine bilder under Nordic Light i kristiansund, men mest tid gikk med til å presentere prosjektet «Hard Land» fra rustbeltet i USA.

I et område som tidligere blomstrert med bilindustri, stålindustri og gruvedrift, er det i dag fattigdom, fortvilelse og forfall som preger livene til mange. Det som en gang var en blomstrende middelklasse, preges i dag av en depresjon som ear vel så dyp som «den store» på 30-tallet. Den har bare kommet snikende innpå mye mer stillferdig.

Sammen med Roy F. Andersen har Rasmussen i tre år reist fram og tilbake over dammen, og tatt tusenvis av bilder og tatt opp tusenvis av timer med film. Smakebitene fra prosjektet som ble presentert fredag, pirrer på alle måter nysjerrigheten for det ferdige produktet.

Redigeringen er stram, med effektfulle overganger, og de få minuttene som ble vist, viser kanskje langt på vei hvorfor en mann som Donald Trump kan vinne stemmer ved å love å gjøre «America great again». At det er grobunn for å føle seg sviktet av myndigheter og andre er det lett å skjønne.

Møter med mennesker som Allan Hill, den aldrende mannen som bor alene i fabrikken som før i tiden bygde luksusbiler, er bare en av mange fascinerende skjebner. Packard-fabrikken på 335.000 kvadratmeter er i dag kanskje verdens største ruin.

Rasmussen kommer usedvanlig tett inn på sine medmennesker, på godt og vondt.

Espen Rasmussen er allerede allerede en av tidenes fremste dokumentarfotografer i Norge. Storverket som han nå er i gang med, vil bare understreke dette. Det er bare å glede seg til det blir ferdig, kanskje en gang neste år.

For øvrig fastslo fotografen selv at det er to ting som driver ham; Han er ekstremt nysgjerrig på folks liv, og det er så mange historier som fortjener å bli fortalt.

Artikkeltags