Hvor mange havørn og andre fugler som har møtt sin skjebne ved vindmøller, vet ingen. Heller ikke vet vi hvem som er de reelle eiere av mange vindkraftverk, som nyter godt av subsidier fra statskassa. 40 prosent av de som er i drift (16 stk), er enten eiet eller finansiert fra skatteparadis, melder Tax Justice Newtwork i en rapport fra mars i år, og påpeker at risiko for flytting av overskudd ut av landet er meget stor.

Norsk natur

Vårt inntrykk er at regjeringens miljøpolitikk er mer forankret i personlige og nasjonale ambisjoner på den internasjonale politiske arena enn på en forpliktelse til å ivareta norsk natur samt å forvalte naturressursene på vegne av det norske folk.

At selve fundamentet for klima- og vindmøllepolitikken er mildt sagt tynt, bekymrer verken regjeringspartiene, opposisjonen eller mediene. Politikere, medier og deler av næringslivet låner gjerne øre til Greta Thunberg, mens nobelprisvinner i fysikk Ivar Gievær og en lang rekke andre fagfolk, neglisjeres.

Les også

Nullvisjon mot abort

Ikke slått til

Hypotesen om global oppvarming bygger på svært komplekse klimamodeller med så mange faktorer som er så usikre (skydekke for eksempel), at det alltid må legges inn skjønnsmessige verdier. I 40 år har vi gjennom tendensiøse dataprognoser og politiske føringer blitt forberedt på verdens miljøundergang som skal være like om hjørnet. Prognosene for temperaturutviklingen har bommet grovt, og ingen av spådommene har slått til.

Les også

Vi jobber for de 300.000 som arbeider innenfor oljeindustrien

Smaker av hykleri

Nå begynner folk å reagere på rasering av store arealer urørt natur, havørn og andre fugler som klippes ned, og støyplager og skjemmende naturinngrep. Vindmøllene slites ut etter cirka 20 år uten planer for gjenbruk. Opplegget er å grave ned utslitt utstyr i deponier. Det smaker kraftig av hykleri å argumentere for vindmøller ut fra hensynet til miljø og natur og bærekraft. Skal målene i Parisavtalen (en avtale mange land faktisk ikke har forpliktet seg på) nås, vil nettopp miljø, natur og bærekraft gå svært tøffe tider i møte.

Mørebenken har svikta oss

Økonomi

På toppen av de alvorlige miljøkonsekvensene kommer alarmerende rapporter om det grønne skiftets manglende økonomisk bærekraft fra land som ligger foran oss i løypa. Den tyske riksrevisjonen kom med krass kritikk i 2018, og er enda tydeligere i den nye rapporten som kom den 30. mars i år.

Her heter det på slutten av sammendraget at BMWi (Forbundsdepartementet for energi og økonomi) må: «bestemme hva de forstår med billig og effektiv leveranse av elektrisitet til den generelle befolkningen» og også «bestrebe seg på å fundamentalt reformere systemet med den statlig regulerte priskomponenten».

Vi forstår denne bekymringen når vi vet at strømprisen til husholdningene i Tyskland er den høyeste i hele EU (43 prosent over snittet) som gir en årlig strømpris på cirka 64.000 kroner for et vanlig rekkehus.

Les også

Naturen vil vi gjerne ha

Vannkraft

En oppgradering og utvidelse av de norske vannkraftverkene vil gi oss mer energi enn alle planlagte norske vindkraftverk på land. Den største hindringen for denne oppgraderingen er skattleggingen. Det som i praksis foregår, er at staten skor seg på vannkraftindustrien og trenerer vedlikehold og oppgradering av denne, samtidig som de villig subsidierer vindkraftindustrien der store deler av eierskapet har adresse i skatteparadiser.

De meget alvorlige konsekvensene som vi nå ser av utbygging av vindkraft, (rasering av natur og dyreliv, støyplager, manglende bærekraft, forventet kraftig økning av strømprisen og subsidier fra statskassa på avveier), har fått den norske grasrota til å reagere.

Vær med på å gi denne grasrota en stemme på Stortinget. Stem inn Partiet de Kristne, og fortell andre at det faktisk finnes et parti som vil stå opp for grasrota sin sak på Stortinget.

Gi din stemme til PDK som vil stå på for å trekke landet ut av Parisavtalen, oppgradere norsk vannkraft, ta vare på natur og miljø, og stoppe all utbygging av vindkraft.