Gå til sidens hovedinnhold

Nei, Erna, vi blør ikke saktere. Og det er akkurat det som er poenget!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nylig fikk jeg muligheten til å stå ansikt til ansikt med Norges mektigste kvinne, vår statsminister, Erna Solberg, på NRKs folkemøte i Trondheim. Hjertet hamret og jeg var nervøs fordi det jeg skulle spørre om, betyr mye for mange kvinner i hele landet, spesielt for folket der jeg bor. Jeg er 25 år, jobber i butikk, foreløpig barnløs og bosatt på øya Tustna utenfor Kristiansund, på Nordmøre. Jeg så makta i øynene og spurte klart og tydelig: «Erna! Hvordan kan du gå ut å si at vi skal føde flere barn, samtidig som dere tar fra oss våre lokale fødetilbud. Tror du at vi blør saktere i distriktet?».

Jeg har ved flere anledninger kjempet for vår lokale fødeavdeling i Kristiansund med neven høyt hevet, noen ganger iført bunad. Sist gang etter at statsministeren la ned grunnsteinen på tomten til fellessykehuset på Hjelset i Romsdal. En handling som vil gjøre hele Nordmøre til det mest folkerike området i landet uten akutt- og fødefunksjoner.

Dette gir meg, og hundrevis av andre fødende flere timers reisevei med både ferge, tunell og fjellovergang. Derfor ble jeg provosert og sint da Erna svarte: «Nei, jeg tror ikke dere blør saktere:» Så kom det en tirade av ord som det var vanskelig å forstå for oss «vanlige» folk. Men jeg oppfattet at hun sa at kvaliteten er dårligere ved de mindre fødeavdelingene som har mindre enn 400 fødsler og at jordmødre er avhengig av nok fødsler for å bli kompetente. Hun snakket om forsvarlighet. Som om det er forsvarlig å sende fødende ut på en enda lengre reisevei. Og som om kvaliteten er dårlig ved alle fødeavdelingen med mindre enn 400 fødsler. Som utgjør nesten halvparten!

Skrekkhistorier

Erna virket irritert og lei, men der sto hun og snakket om kvalitet og forsvarlighet, selvfølgelig måtte jeg da spørre: «Hva slags kvalitet møter jeg dersom jeg må føde på fergekaia?»

«Vi hører skrekkhistorier fra de store klinikkene,» sa jeg. «Hvor jordmødre er overarbeidet, hvor det mangler sengeplasser og det fødes på gangen og på undersøkelsesrom». Hadde tiden strekt til hadde jeg også sagt at de får dårlig oppfølging da tiden til pleierne rett og slett ikke strekker til. Skal vi virkelig legge ned vår lokale fødeavdeling til fordel for den kvaliteten? Jeg kjente hjertet dunke hardt i brystet mens jeg snakket.

Selv om jeg er ung og frisk, merker jeg at jeg føler stor usikkerhet ved å få mitt fremtidige fødetilbud nedlagt. Det påvirker hvorvidt jeg ønsker å bo her på Tustna.

Marie Grødahl Brekkan

Erna så på meg uten å møte blikket mitt ordentlig, og svarte: «Du skal ikkje høre på skrekkhistorier. Det har aldri vært bedre å føde i Norge! Det har aldri vært flere fornøyde fødende i landet». Da ble jeg sint! Det kunne ikke være sant! Her sto hun, den mektigste i landet, hun som har makt og myndighet til å gjøre noe med det – og nærmest klappet meg på hodet og sa: «Så så, du er bare hysterisk». Hun trakk også frem egne fødselshistorier. Men Erna bodde ikke fire timer unna sykehuset? Jeg kjente jeg ble rasende. Vi blir ikke hørt! Der sto hun, Erna, og presenterte med stor selvsikkerhet argumenter som det ikke finnes dokumentasjon på. «Det dør færre babyer enn før», påstår hun. Hadde jeg ikke vært så sint, kunne jeg kanskje sagt at det ikke gjelder for Møre og Romsdal, der dør det flere enn før. Dessuten må vi slutte å omtale det som det eneste kvalitetskriteriet.

Legger ansvaret på kvinnen

Historiene fra de store avdelingene er helt vanlige, og det er mange av dem! Rapporten Erna antagelig refererte til, at kvinner er mer fornøyde med fødetilbudet nå enn før, har ikke tatt med kvinner med traumatiske fødsler eller de som fødte i bil. Så hvordan gir denne undersøkelsen da et riktig bilde av situasjonen?

Erna sa også at et viktig kompenserende tiltak var å planlegge fødselen godt, slik at man kommer tidligere til sykehusene. Men en baby vet da ikke når den kommer! Dessuten er det utopisk å tenke seg at kvinner med flere barn og mann på sjøen, kan ligge flere dager, ja kanskje uker, på hotell for å vente på fødselen. Det er provoserende å få sitt trygge, nære fødetilbud erstattet med hotell! Ansvaret skyves på kvinnen som i situasjoner det går galt, burde planlagt bedre.

Stor usikkerhet

Selv om jeg er ung og frisk, merker jeg at jeg føler stor usikkerhet ved å få mitt fremtidige fødetilbud nedlagt. Det påvirker hvorvidt jeg ønsker å bo her på Tustna. Det oppleves urettferdig at mitt barn vil få en mer utrygg start på livet, basert på bosted. Det burde være likt for alle. De burde heller styrke de lokale fødeavdelingene, ikke legge dem ned. Jeg tror avstand påvirker folk. Det påvirker i alle fall meg. Jeg vet ikke om jeg våger å få mange barn. Og det var det Erna oppfordret oss til: Å føde flere barn. Men da må det legges til rette for det!

Nei, Erna, vi blør ikke saktere i distriktet, og det er akkurat det som er poenget.

Les også

Siste sjanse

Les også

– Følte meg presset til å føde i Molde

Les også

– Det er grunn til å tro at flere fra Nordmøre velger å føde på St. Olav

Les også

– Hvis man opprettholder fødetilbud både i Molde og i Kristiansund i framtiden, kommer en betydelig større andel av de fødende i regionen til å måtte reise til Ålesund eller til St. Olav

Les også

Støre om føden i Kristiansund: – Funksjon som må planlegges for fellessykehuset

Kommentarer til denne saken