To ganger har jeg vært så heldig å fått padle Norge på langs. Fra Svenskegrensa til Russergrensa. Første gang skjedde dette i etapper, i åra rundt årtusenskiftet. Siste gang jeg padla hele denne fantastiske kysten var våren og sommeren 2019. Da slo det meg at her er det faktisk ikke så god plass lenger. Mange ganger sleit vi med å finne en plass å slå opp et lite telt uten å komme i konflikt med privat eiendom.

I fjor foreslo regjerningen «nye retningslinjer for planlegging i strandsonen». I disse retningslinjene ønsker regjeringen å gjøre det lettere å bygge ut i strandsonene, og på den måten «gi mer lokal handlefrihet til å utvikle ressursene som ligger langs kysten, og skape vekst og utvikling i Distrikts-Norge». Paradokset her er det enkelt å se i min egen hjemkommune Tingvoll. I den delen av kommunen hvor det har vært mest bygging i strandsonen de siste årene, stuper samtidig barnetallet i skolen. Utbygging av strandsonen skaper ikke nødvendigvis vekst, i noe annet enn antallet hytter.

Frihet for hvem?

Ett av kapitteloverskriftene i pressemeldingen regjeringen sendte ut om regelendringen står det «Mer frihet». Det er da fristende å spørre seg frihet for hvem. Enkelte vil hevde at det er arrogant av meg å ønske mindre utbygging i 100-meterssona langs kysten slik at jeg skal ha frihet til å kunne slå opp telt når jeg er ute og padler. Det kan jeg være enig i. Men er det ikke enda mer arrogant av vår generasjon, at denne friheten til utbygging i strandsona, skal frata framtidige generasjoner anledningen til å ferdes relativt fritt langs kysten? I ti tusen år har innbyggerne i Norge levd langs en kyst som har vært relativt åpen for alle. Det er den ikke lenger.

Utilgjengelig

I den samme pressemeldingen skriver regjeringen at «Vår langstrakte kyst på 102 936 km gjør at folk fortsatt kan ferdes langs kysten». 102 936 km er et imponerende tall. Men på hvor mange av disse kilometerne er det faktisk mulig å bevege seg langs land? Det er stort sett lite fristende å gå i «fjæra» fra Flekkefjord til Egersund. Eller gjøre strandhogg på yttersida av Bremangerlandet eller langs stupbratte vestlandsfjorder. Kommer du med kajakk her må du på forhånd vite om plassene du kan gjøre strandhogg. Og på de plassene det går an å gjøre strandhogg ligger det gjerne ei hytte eller et hus. Langs resten av kysten stuper fjellet rett i havet. Slik er en stor andel av de 102 936 km regjeringen viser til, er alt nå utilgjengelig for folk flest. Grunna ei raskt økende privatisering, men og i stor grad grunna naturgitte forhold.

Viser liten vilje

Naturmangfold langs kysten er en annen, og svært viktig grunn til å bevare områder med strand og tilgjengelig natur, uberørt fra nedbygging. Det er ikke det samme naturmangfoldet ved svaberg og stupbratte fjellsider. Norge har forpliktet seg til å ta vare på dette naturmangfoldet både gjennom Naturmangfoldloven og FN-konvensjonen om bevaring av biologisk mangfold. Gjennom sine lettelser i forhold til bygging i 100-meterssonen viser imidlertid regjeringen lite vilje til å leve opp til disse forpliktelsene. I min egen hjemkommune Tingvoll, har dette gitt seg utslag i at kommuneplanen ikke lenger opererer med en 100-meterssone, men at kun en 50-meterssone langs kysten skal bevares for allmenheten. I siste formannskapsmøte ble det innvilget nybygging 20 meter fra strandsonen.

Glad i naturen

I bakhodet surrer det tanker om flere lengre turer i kajakk. Blir det noe av, trur jeg faktisk denne turen og vil gå langs Norskekysten. Det kan være mangel på fantasi som gjør det. Men det er og kjærlighet til naturen og folket jeg møter langs denne fantastiske kyststripa vi bor ved, som avgjør turvalget. Jeg er imidlertid redd for at hvis de som nå styrer landet får det som de vil, vil jeg på neste tur få enda større problem med å finne en plass å henge opp hengekøya eller slå opp teltet. Om regjeringen skal få fortsette sin politikk, tør jeg ikke tenke på hvordan situasjonen skal bli for framtidige generasjoner som ønsker å drive kystfriluftsliv,

For å ta vare på det som er igjen av tilgjengelig kystnatur, som jeg ønsker at også framtidige generasjoner skal få glede av, blir det derfor MDG som får min stemme i år.

Les også

Nei, Kjell, vi har ikke mye ubrukt strandlinje i Kristiansund

Les også

Striden om strandsonen