Gå til sidens hovedinnhold

Naturvernforbundets holdning vil sørge for nedleggelse av beitenæringen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sitt leserinnlegg 4. november stiller leder i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Øystein Folden, spørsmål. Rovdyrpolitikken: kva er mest ekstremt?

La oss slå det fast først som sist, målsettingen med Forvaltningsplanen for rovvilt i region 6 Midt-Norge, Møre og Romsdal og Trøndelag: er å sikre rovviltartenes overlevelse gjennom oppfylling av Stortingets bestandsmål, sikring av næringsdrift gjennom målrettede virkemidler, herunder redusere tap forvoldt av fredet rovdyr og sikre aktiv bruk av utmarksbeite for å ivareta den todelte målsettingen, samt å senke konfliktnivået og øke forutsigbarheten.

Tallenes tale i Rovdata og det nasjonale overvåkningsprogrammet er tydelige, de ligger over bestandsmål på både jerv og gaupe i regionen og har gjort det i de siste årene. Rovviltnemnden har først myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling av jerv og gaupe når bestanden ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen. Naturvernforbundet har derfor ikke grunnlag til å ta til orde slik de gjør om at rovdyrbestandene for jerv og gaupe trues. Det er ingen fare for at disse artene ikke skal overleve da de ligger langt over bestandsmål i gjennomsnitt de siste tre år. Realiteten er at det for jerv har vært 19 ynglinger i 2019, mot at det skal være 10 i regionen, 3 i Møre og Romsdal og 7 i Trøndelag. Et snitt på 14,1 yngling de siste tre år, og for gaupe et snitt på 15,3 familiegrupper mot et mål på 12.

Les også

Kva er mest ekstremt?

Les også

Dialog om store rovdyr?

Les også

Vi må skyte fleire rovdyr i Møre og Romsdal

Les også

Vi må verne fleire rovdyr i Møre og Romsdal

Rovviltnemdas oppgave er å forvalte etter forvaltningsplanen og de forvaltningsprinsipp som er nedfelt i denne. Ett av disse prinsippene er at: de regionale bestandsmålene er satt som årlige ynglinger, det vil si at forvaltningen skal forsøke å komme nærmest mulig bestandsmålene hvert år. Utviklingen i regionen de siste årene viser at her er det behov for større kvoter i lisensfellinga av jerv og gaupe for å regulere bestanden av artene ned. At kvoten for gaupe er regulert opp til 30 og jerv opp til 32, er derfor et direkte resultat av prinsippet om å komme nærmere det fastsatte bestandsmålet. Her kan det nevnes at kvoten for lisensfelling på jerv er noe klima- og miljødepartementet er enige i da de avslo klage på dette punkt fra Naturvernforbundet.

I forvaltningsplanen er det ei tydelig målsetting om å: legge til rette for den todelte målsettingen. Dette betyr å sikre rovviltbestandens overlevelse, og økt matproduksjon basert på utmarksbeite. Det er viktig å forholde seg til begge sidene i målsettingen. Den økte bestanden av jerv og gaupe har utviklet et større rovdyrtrykk enn det Stortinget har vedtatt i bestandsmål og det som Region 6 skal ha. Dette har sin pris i at beitenæringene får større tap av både sau og tamrein. Slik balansen nå er forrykket er dette konfliktskapende og ikke i tråd med målene i forvaltningsplanen. Det gir også uforutsigbarhet for beitenæringene.

Så, hva er mest ekstremt? Jo, Naturvernforbundet som ikke klarer å holde seg verken til fakta i form av vedtatte bestandsmål eller til det todelte innholdet i Forvaltningsplanen, der hensikten er både å ta vare på de store rovdyrene kombinert med en bærekraftig og levedyktig matproduksjon basert på utmarksressurser.

Kommentarer til denne saken