Dette året er temmelig grove kraftkabler fra Sør-Norge til Tyskland og til England tatt i bruk. Med knapphet på kraft og høye kraftpriser i de landene ble det da høy kraftpris også i Sør-Norge. Et tredje slikt prosjekt – NorthConnect fra Hardanger til Skottland – er utsatt på ubestemt tid, og blir nok aldri gjennomført som planlagt: Hardangerfjorden bør reserveres for kraftkabel sørover til den store britiske delen av Doggerbank, så prosjektet North-Connect må nok enten flyttes nordover til Nordfjord, eller «skrotes»!

I Stryn var Oldenvassdraget lite aktuelt for utbygging, og ble vernet i 1973. Både det relativt store Strynevassdraget og det absolutt verneverdige Loenvassdraget var aktuelle for utbygging, inntil begge to ble deler av Verneplan IV i 1993. Med NorthConnect i Nordfjord må del av Strynevassdraget bygges ut, med Strynevatnet som inntaksbasseng for pumping to trinn og 1230 meter opp til Kupvatnet, i tidsrom med sterk vind og billig vindkraft i Skottland. Kupvatnet er nå senkningsmagasin for Jostedal kraftverk, og kan utvides noe med oppdemming.

Et nedre og et øvre pumpekraftverk i Stryn vil neppe få tilstrekkelig kapasitet for 1400 MW kabel ut gjennom Nordfjord. Det er utfordring som kanskje kan takles med utbygging av også del av Raumavassdraget, som også er del av Verneplan IV. Inntak fra Ulvåa må da plasseres nedstrøms bru i Brøstdalen, som er «nedre» grense for landskapsvernområde. Det må da bygges pumpekraftverk mellom det inntaksnivået og mye utvidet magasin i Vermevatnet, og et nede kraftverk med utløp til Rauma ved Hersel, langt inne i Romsdalen.

Hvis verneplanene for vassdrag er «hellige», og omgjøring av vernevedtak for vassdrag i Stryn og i Romsdalen er helt utelukket, så blir det neppe noen kraftkabel til Skottland, i Nordfjord og via Shetland. Dette blir klimakostnad, i den forstand at god mulighet for «balansering» (utjevning) av ujevn stor produksjon av vindkraft i Skottland da faller bort.

Skottland og flere øygrupper i nord og vest har store muligheter for produksjon av vindkraft, og «eksport» av slik kraft sørover til England. Uten utveksling av kraft med Norge er det gasskraft som må fungere som «balansekraft», med betydelig CO2-utslipp. Det blir nok også stor kostnad, når nærområdet tømmes for naturgass, så LNG må «hentes» i spesialskip fra et fjernt område.

Les også

Vern naturen og vern arbeidsplassene: Si nei til flere utenlandskabler