Dårlig kvalitet i villaksbestander - Toåa og Surna på verstinglista

Laksefiske i Gaula i Sør-Trøndelag. Tre laks er veid og hengt opp. På pinnen henger også en fiskevekt.

Laksefiske i Gaula i Sør-Trøndelag. Tre laks er veid og hengt opp. På pinnen henger også en fiskevekt. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Halvparten av bestandene av villaks her i landet holder dårlig eller svært dårlig kvalitet, blant annet på grunn av krysning med oppdrettslaks.

DEL

– Nedslående resultater, mener Miljødirektoratet.

Det er første gang laksebestander har blitt klassifisert etter en slik norm. Av de 104 første bestandene som Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har vurdert, når 81 ikke målet om å være i minimum god tilstand, ifølge direktoratet.

Halvparten – 52 bestander – havner i kategorien dårlig eller svært dårlig kvalitet.

Analyserer årsaker

– At vi ikke når målet etter kvalitetsnormen i fire av fem bestander, er nedslående. Vi har allerede bedt VRL om å analysere årsakene til at tilstanden ikke er god nok, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

– Når vi mottar denne analysen senere i vår, vil vi i samråd med berørte sektormyndigheter ta initiativ til utarbeidelse av planer for hvordan vi kan bedre kvaliteten, fortsetter hun.

Målet med en slik klassifisering er å bidra til at ville laksebestander blir tatt vare på og bygd opp igjen til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfoldet innen arten. Det er enighet blant forskerne om at 68 bestander har så stor innblanding av oppdrettsgener at de klassifiseres til å ha moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand etter kvalitetsnormen, ifølge Miljødirektoratet.

Ille i Surnadal

Adresseavisen utpeker i dag de tre elvene der situasjonen er verst, og i tillegg til Tekstadelva i Bjugn og Eira i Eresfjord, er Toåa i Todalen utpekt til en av verstingene.

Disse er merlet rødt, noe som betyr at det i laksen påvist stor og såkalt signifikant endring i det genetiske materialet. Innblandingen er på mer enn ti prosent, skriver adressa.no.

Nest verst står det til i Surna som er merket oransje, som betyr innblanding på mellom fire og ti prosent.

Om situasjonen sier leder Torbjørn Forseth for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning til adressa.no; - På kort sikt betyr dette at det blir mindre villaks. På lengre sikt vil bestandenes evne til for eksempel å tilpasse seg klimaendringene svekkes.

Artikkeltags