Spørsmålet reiser stadig oftere om vi noen gang får en handlingskraftig regjering som virkelig tar tak i resesjonen. Istedenfor peker regjeringer i hele Vest-Europa på andre og på hverandre. Imidlertid drukner ikke bare vanlige husstander, men også bedrifter stanser produksjonen eller truer med å gjøre det.

Belgias statsminister spådde dårlig nytt på en pressekonferanse etter et besøk i Zeebrugge havn, og fortalte at samfunnet måtte forberede seg på hele 10 krevende vintre med dyr strøm. Hele 16% av alle tyske bedrifter vurderer å fryse produksjonen inntil videre. I enkelte tyske byer får man rasjonert varmt vann. I Nederland anslås det at landets bedrifter allerede i år står foran en samlet faktura på 228 milliarder kroner, mens den nederlandske sentrale bank hevdet i en rapport at støtte ikke burde bli aktuell. Rapporten konkluderte med at en eventuell økonomisk støtte ville få bedrifter til å slutte «å tenke nytt», dvs. å stille seg om til fornybar energi av hensyn til klimaet.

Kritikken til sittende makthavere vokser hver dag, så lenge det ikke gjennomføres konkrete tiltak. Stadig flere «regimevennlige» medier, både i Norge og ellers i Europa, undrer naivt hva som egentlig er greia med at regjeringskontorene setter kikkerten for det blinde øyet. Man begynner nesten å lure om EU-kommisjonen har spurt regjeringslederne å vente med priskontrollmekanismer til det finnes en felles internasjonal løsning. Nølinga skyldes nok noe annet, noe den politiske elite aldri kommer til å innrømme overfor velgerne.

Samme holdning finnes også hos partier i opposisjon; de funderer heller ikke på langsiktige løsninger, ellers enn å gi småpenger i kortsiktig statsstøtte. Det blir nesten som å overleve på tipspenger. Energikonsernene og energiforsyningen derimot, som stort sett styres politisk, og ikke av normale markedskrefter, står helt urørt i debatten. Nettleien står fremdeles fjellstøtt. Staten fortsetter å have inn et dryss av penger, både i form av el-avgift og moms. Hvorfor burde staten da foreta seg noe?

Likevel velger Norges og Europas elite heller at produksjonsnivået stuper, folk permitteres, og husstander havner i reell fattigdom, mens statens tungrodde apparat tjener seg søkkrik på krisa. Jeg ber at folk begynner å innse at dagens systempartier har kjørt seg fast, og at vi trenger massiv avbyråkratisering. Det starter med nedbygging av statens monopol på hver bidige bit av hverdagen. For energipolitikken betyr det å åpne det lukkede markedet, og at staten må gi skattelette, og redusere merverdiavgiften til det absolutte minimum. Regjeringen beviser at dette allerede er mulig, da husstander i fylkene Nordland, Troms og Finnmark allerede slipper å betale momsen.

Til syvende sist må folk og bedrifter ha midler til å kunne betale en strømregning. Det er på tide at staten gir tilbake det folket har krav på, slik at lyspæra hjemme kan fortsette å være på, og maskinene i produksjonshallen kan fortsette å gå.