Kravet fra landbrukets organisasjoner til Staten er i år på kr. 11,5 mrd – rekordhøyt! Eller er det det?

Når man ser på innholdet i kravet så utgjør det meste midler til å dekke økte kostnader mens kr. 100.000 er tenkt til å begynne å tette gapet mellom bondens inntekter og gjennomsnittsinntekta i Norge. I dag er gjennomsnittsinntekta kr. 632.000 mens bondens inntekter er beregnet til kr. 386.000, en avstand på kr. 246.000. Regjerninga har vedtatt at dette skal tettes i løpet av inneværende stortingsperiode.

Landbruket har under hele utviklingen av det moderne Norge med fremvokster av industri og tjenesteyting sakket inntektsmessig akterut. Hovedavtalen fra 1950 som danner grunnlaget for de årlige jordbruksforhandlinger er utforma slik at forbrukeren skal ha forutsigbare matpriser og ikke betale mer for maten enn at de har nok til en god bolig og et høyt forbruk med hensikt å stimulere til et akselererende næringsliv – på godt og vondt!

Verden er ikke stabil

I to generasjoner har vi levd med den overbevisning om at Europa er en fredfull og stabil del av verden. At dette ikke gjelder i resten av verden oppleves for de fleste nordmenn like nært som om det har skjedd på en annen planet. Men det er historieløst å tro at Europa forblir en fredelig plass. Det har vi fått se i 2022.

Den første realitetsorienteringen skjedde i forbindelse med korona-pandemien. Men dette har skjedd før, og vil skje igjen uten at vi vet om det blir med samme konsekvenser. Eller verre. Så kom Ukraina krigen. Vi vet ikke utfallet, om den utvides eller om den avsluttes. Men vi har lært at det utenkelige KAN skje. Verden er ikke stabil og som nasjon må vi tenke på hvordan vi skal beskytte oss og vår befolkning både mot krig, klimaendringer og basisvarer som mat og drikke; eksistensgrunnlag.

Har sakket akterut

Kravets størrelse bærer preg av at landbruket i en årrekke har sakket etter i inntektsutvikling. Derfor vil en slik tetting i løpet av fire år bli smertefull. Men også nødvendig for å hindre et totalt sammenbrudd i norsk matproduksjon. Bønder er etterspurt arbeidskraft og kan umiddelbart skaffe seg annet og bedre lønna arbeide. Det kommer til å skje om ikke årets krav blir innfridd. Dette har spesielt i år blitt både synlig og skapt bekymring gjennom Bondeopprører kombinert med pandemi og krig.

Ferdigpruta

I de nærmeste åra er det viktigere å øke norsk selvforsyning og matsikkerhet gjennom å tette inntektsgapet for bonden enn en generell økning i kjøpekraften i samfunnet. Det er liten hjelp i å ha mye penger om ikke mat og andre basisvarer er tilgjengelige. Det bør også bekymre den norske forbrukeren at med lav selvforsyningsgrad at vi kjøper maten på et globalt marked hvor sulten øker sterkt. Hvem vet hvor lenge det internasjonale markedet vil fungere når vi nå ser at stadig flere land stanser sin mateksport for å prioritere egen befolkning. De aller fleste revolusjoner har starta som en konsekvens av matmangel.

Årets krav om støtte til landbruket er ferdigpruta. Det er nå opp til regjering og storting å innfri.


Les også

Rett tid for å gå over til økologisk landbruk?

Bøndene har en god sak

Les også

En tradisjonsnæring ved stupet

Rekordhøyt jordbrukskrav på 11,5 milliarder – hvorav 2,4 milliarder til ekstra kostnader i år